VÅLAND: Kristi Furubotn bor på Våland og har nettopp gitt ut boken Glassmaneter på Wigestrand forlag. Kristi bor på Våland og dette er hennes femte bok. Tidligere utgivelser er ungdomsromanen Massevis, Ingenting, Tenk med hodet og Maria mi.

Romanen Glassmaneter handler om Alva, som blir skrekkslagen når patologene finner kreftceller i livmorhalsen hennes. Som spesialsykepleier kan Alva mye om tilstanden. Altfor mye. Alva prøver å tolke sinnsstemningen til sykepleiere og leger hun møter. Har de en god dag? Kan de jobben sin? Virker sykepleierne litt utbrente? Ingen krangler på hjemmebane? Alva vil helst klare seg selv, men innser etter hvert at hun trenger å åpne opp for hjelp fra andre. 

Selv sykepleier

Furubotn er selv anestesisykepleier og operasjonssykepleier, og har arbeidet i mer enn 40 år som spesialsykepleier i operasjon og anestesi, mest på SUS. Men også i Kairo og på Vestbredden. For noen år siden opplevde hun noe lignende som det Alva gjør i denne romanen. Men romanen er ikke selvbiografisk – Alva i romanen lever sitt eget liv. 

Mistet stemmen

Som ung kunne Kristi aldri forestille seg at hun en dag kunne kalle seg forfatter. Hennes vei inn i forfatterskapet har en litt spesiell historie. Det startet en gang da hun fikk et virus og mistet fullstendig stemmen. Som operasjonssykepleier kunne hun derfor ikke kommunisere med sine kolleger, og ble sykemeldt. For å ha noe å gjøre hjemme begynte hun å skrive. For å si det litt poetisk; plutselig fant hun en helt ny stemme.

I familien

Den kreative evnen hun har ligger nok i familien. Hun har to søstre, Anne Furubotn og Elin Furubotn, som begge er svært aktive som musikere. Hun spiller gitar og er med i trioen Leading Ladies sammen med Anne Øygarden Eikill og Aud Jorunn Aano.

Gjensidig avhengighet 

Glassmaneter bygger på den danske filosofen og presten Knud E. Løgstrups filosofi: Mennesker hører sammen i en gjensidig avhengighet. Vi påvirker hverandre, om vi vil eller ei. Når vi er syke, trenger vi å kjennes oss ivaretatt. Talen mellom mennesker må være åpen, trygg og fri. Løgstrup sier: Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelt, om den andres liv lykkes eller ej.