^{Av Jan Wilhelm Dahle} 

^{Naturterapeut, Stavanger}

Kostnadene i norsk helsevesen har økt enormt de siste 10-20 årene. Utskriving av medisiner likeså (for kolesterol, blodtrykk, vanndrivende, migrene, søvn, syrehemmere, mage/tarm, astma, allergier, antidepressiva, mm).

Men den generelle helsetilstanden til den norske befolkning ser ikke ut til å bedres. Hvorfor ikke? Mye tyder på at det korte svaret er  …. INSULINRESISTENS .

Før jordbruksrevolusjonen for ca 10.000 år siden fantes det svært liten tilgang til søte stoffer. Det var honning, frukt og bær, noen røtter og knoller, samt blomsternektar.

I dag inntar vi søtstoffer (eller karbohydrater) i store mengder. I form av brød, ris, pasta, poteter, frukt, grønnsaker (som vokser under jorden), sjokolade og godteri, juice, brus mm.

Menneskets gener, som har vært like i mange hundre tusen år, har ikke endret seg stort de siste 10.000 år. Det tilsier at kroppen vår er ikke særlig tilpasset de store mengdene med søtstoff vi inntar i dag.

Blodet vårt er særdeles viktig for alle kroppens funksjoner. Og kroppen jobber kontinuerlig på høygir for at blodet vårt skal være optimalt sammensatt.

Når vi spiser, går inntaket gjennom munn, mage og tarm før det kommer ut i blodet. Inntar vi søtstoffer kommer sukker ut i blodet. Inntar vi raske karbohydrater kommer det fort ut i blodet som sukker.  (For blodet spiller det ingen rolle om sukkeret kommer fra sjokolade, frukt eller hvetebrød).

Mye sukker i blodet, (høyt blodsukker) er farlig. Kroppen setter straks i gang tiltak for å få sukkeret bort fra blodet. Tiltaket er at bukspyttkjertelen produserer insulin, som sendes ut i kroppen. Insulin gjør at cellene åpner seg slik at sukkeret kan gå fra blodet og inn i cellene. I cellene brukes sukkeret som energi, eller det lagres (ofte som fett).

Når vi inntar såpass mye søtstoffer som de fleste nordmenn gjør i dag, medfører det at kroppen må produsere svært mye insulin.  Så mye at svært mange mennesker blir insulinresistente. Det vil si kroppens evne til å nyttiggjøre seg insulin blir svekket og den må produsere mer.  (Det er ikke et nytt fenomen. Vi kjenner det bl.a. fra antibiotikaresistens og ved smertestillende og sovemedisiner hvor dosene gradvis må økes).

Insulin er et sjefshormon i kroppen.

• Det regulerer blodsukkeret

• Det fremmer fettlagring. (Sparer kroppens bruk av fett så lenge du har tilgang på karbohydrater. Det er en av grunnene til at mange sliter med å gå ned i vekt.)

• Det regulerer energibruk, vekst og hormonbalanse.

Mye tyder på at vedvarende høyt blodsukker og insulin i tillegg er betennelseskapende og etter mange år, og uten behandling er med på å utvikle livstilsykdommene hjerte/karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes, slag og infarkt. 

Ved å gjennomføre nedenforstående livstilendringer vil det sannsynligvis medføre at folkehelsen på sikt vil bedres drastisk, og helsevesenet vil spare store summer.

• Innta lite karbohydrater (Spis hovedsakelig ren mat i form av kjøtt, fisk, skalldyr, smør, egg, ost, nøtter, kjerner, frø, bær, oliven- og kokosolje, og grønnsaker som vokser over jorden. Drikk vann.

• Beveg deg jevnlig.

• Utsett deg for solens stråler, (men ikke bli brent)

• Sørg for balanse mellom ro og stress.

• Plei gode relasjoner.

• Sørg for god søvnhygiene.  (Gjør du det ovenstående vil du få bedre søvn.)

God bedring   :-)