Kampklar og uredd. Gåtefull og mangfoldig. Slik ville nok stadsfysikus og kommunist Eyvin Dahl likt å bli husket, skriver Jan Magne Arntsen i sin bok «Med åpent visir». 

– Jeg har alltid likt historie som fag, og studerte historie på 80-tallet. Der dukket Eyvin Dahl opp i litteratur om Stavanger. Jeg ble fascinert. Jeg husker at min mor fortalte om Eyvin Dahl da jeg var barn. Han var en mangfoldig skikkelse i Stavangers byhistorie; politiker, lege, drev eget sykehus, hørte til på ytre venstre fløy. Han regnet seg som kommunist allerede mens han var medlem i Arbeiderpartiet fram til 1945, deretter i Norges Kommunistiske Parti, forteller forfatter og historiker Jan Magne Arntsen og legger til at da han gikk på Kongsgård videregående skole hadde han en veldig inspirerende historielærer. Det måtte bli historie. – Dessuten skrev jeg hovedfagsoppgave i historie om Kommunistpartiet i Stavanger 1945-1950. Da ble Eyvin Dahl en naturlig del. På spørsmål om hvorfor Eyvin Dahl er så interessant, svarer Arntsen at det var summen av det Dahl stod for og fikk utrettet.

Arntsen har skrevet flere bøker om motstandsarbeid og politikk, spesielt om årene før og etter andre verdenskrig. I april ga han ut boken «Med åpent visir» om stadsfysikus og politiker Eyvin Dahl.

Stavanger Arbeiderparti og Stavanger Kommunistparti

I Arntsens bok kan vi følge Eyvin Dahl i hans virke som lege og politiker i Stavanger. Han framstår som en spissformulert og kontroversiell mann, journalistenes favoritt. Han var medlem av Arbeiderpartiet fra 1925 til 1945, deretter Norges Kommunistiske Parti til sin død i 1962.

Splittelsen i Det norske Arbeiderparti hadde kulminert i november 1923, men Eyvin Dahl meldte seg ikke inn i partiet før i 1925. Han var en svært aktiv mann i politikken, men også blant annet innen arbeideridretten, Arbeidernes Idrettsforbund og var selv aktiv skytter. I 1927 deltok han som delegat på tiårsjubileet for Oktoberrevolusjonen som ble markert i Sovjetunionen. Reisen styrket hans tro på Sovjetunionen.

I 1928 ble han for første gang valgt inn i bystyret. Det innledet en periode på 34 års bystyrearbeid, kun avbrutt av fem års tysk okkupasjon. I 1936 ble Eyvin Dahl valgt til formann i Stavanger krets av AUF - i en alder av 41 år og på landsmøtet i 1939 stilte han som Stavanger-partiets formann. Dahl hadde utvilsomt stor betydning for radikalismen i Stavanger Ap og i perioden 1933-39 framstår Stavanger som landets mest radikale arbeiderpartilag.

Dr. Dahls klinikk og lægevakt

– Eyvin Dahl ble født i 1895 og kom fra overklassen i Halden som en av ni søsken, forteller forfatter Jan Magne Arntsen. – Han skiller seg ut som den eneste sosialisten i familien. Når Dahl-slekten var samlet i årene etter krigen, ble det laget sangtekster der noen av deltakerne ble omtalt i egne vers. Eyvins politiske ståsted på ytre venstre fløy var alltid på agendaen.

Da Eyvin Dahl kom til Stavanger som lege i 1922 til Stavanger sykehus, hadde byen 43.000 innbyggere, arbeiderbevegelsen hadde styrket seg kraftig, den kommunale boligbyggingen skjøt fart og en rekke kommunale bedrifter ble etablert. Utover 20-tallet steg arbeidsledigheten på grunn av konjunkturnedgang og deflasjon. Stavanger var ensidig avhengig av eksport og ble hardest rammet av storbyene i Norge. Da arbeidsledigheten steg i 1920, satte kommunen først i gang med nødsarbeid. Dette ble stanset da det ble billigere å la arbeidsledige gå på forsorgen. Antallet som trengte hjelp økte fra år til år og nådde toppen på midten av 30-tallet.

Dahl var ansatt ved Stavanger sykehus fram til 1926. I 1927 ble han spesialist innen kirurgi og var privatpraktiserende lege fram til 1937. I 1928 hadde Stavanger sykehus for liten kapasitet. Det gikk særlig utover det polikliniske tilbudet, noe som rammet de fattigste mest. Frustrasjonen over manglende offentlige sykehustilbud gjorde at Eyvin Dahl brukte sin farsarv og oppsparte midler til å kjøpe et bygg på Storhaug der han åpnet Dr. Dahls klinikk og lægevakt for Stavangers arbeiderbefolkning.

Etter tre år ble klinikken lagt ned. Trygdekassen krevde at medlemmene skulle behandles ved byens offentlige sykehus. Stavangers nye sykehus var ferdigbygget og hadde utvidet kapasitet. Klinikken kunne brukes til å ta imot pasienter det ikke var plass til på sykehuset, men utvidelsen førte til at det ikke kom mange trygdekassepasienter til klinikken.

Etter avviklingen i 1931 fortsatte Eyvin Dahl med privat praksis i Brødregata 20. Bortfallet av administrativt arbeid på klinikken frigjorde tid til det store engasjementet som politiker og få måneder etter nedleggelsen var han på en flere ukers reise til Sovjetunionen.

– Basen hans fra 1946 var Dronningens gate 33 på Eiganes (i dag St. Svithuns gate 33).  Der bodde han med sin tredje kone Marie og deres to barn. og der arbeidet han som stadsfysikus. Hytten ved Lutsivatnet var stedet for rekreasjon. Han hadde ikke bil og førerkort, men fikk hjelp til transport av en ansatt ved byens helsevesen.

I 1934 ble Eyvin Dahl rammet av giktfeber og var arbeidsufør i over et halvt år. Økonomisk sett og av helsemessige årsaker ble dette krevende og han sluttet med privatpraksis og gikk over i stillingen som stadsfysikus. Det ble nødvendig for ham å sikre seg og familien gjennom å ha en pensjonsgivende stilling. I 1934 skrev Dahl kortromanen «Samfunnet dreper!» som er et appendiks til boken «Med åpent visir».

Mer tid til politikk

– Da den kalde krigen satte inn og partiet hans fikk redusert innflytelse, ble Eyvin mer isolert som politiker. Han tok det igjen på andre felt og mens han på 1930-tallet var kjent nasjonalt som opposisjonell på Aps landsmøter, ble han på 1950-tallet radiokåsøren og slektsgranskeren som folk over hele landet visste hvem var.

Samtidig som Eivin Dahl ble gransket av sitt eget parti for sitt virke i krigsårene, var han i fredsdagene i 1945 på banen som politisk aktivist. Som nyslått medlem av NKP var han like kontroversiell som før, men fortsatte å være byens kanskje mest populære valgkandidat. Under valget i 1945 ble han hovedpersonen i et av de største valgdrama i norsk historie! Det manglet valglister for NKP i flere kretser og Flekkefjord ble den eneste byen i Norge som ble stående uten stemmer for kommunistene. Dahl manglet 40 av 51.000 stemmer for å bli valgt og Arbeiderpartiet fikk flertall på Stortinget med knappest mulig margin - ett mandat! Les mer om det spennende valgdramaet i boken «Med åpent visir. Eyvin Dahl og politiske forhold i Stavanger 1920-1965» som nå er å få kjøpt i alle bokhandlerne i Stavanger-distriktet.