Byhaugen: Det vokser tilsynelatende vilt på Byhaugen. Høymolen sprer seg som det ugresset det faktisk er, mens ymse trær forsyner seg grovt av utsikten. Her har det åpenbart verken vært sag eller hagesaks på flere tiår. Spørsmålet tvinger seg frem: Har Stavanger kommune overhodet en plan for vedlikehold, eller er strategien rett og slett å la det hele gro igjen? 

I forrige nummer av Eiganes & Våland Avis slo vi et slag for viktigheten av å bevare trær i kommunen. Sterke lokale krefter kjemper for eksempel heltemodig for å redde vegetasjonen langs bussveien. Og joda, vi vet leksen vår: Trær renser luften, absorberer CO2 og hindrer flom. Men må absolutt alt av kratt og buskas få lov til å ødelegge verdien av byens mest populære turstier og uteområder?

En deprimert benk og en vegg av kvist
Det hele startet med en oppgitt henvendelse fra naboer på Byhaugen. De ba redaksjonen ta turen opp for å beskue elendigheten selv. På den smale, asfalterte veistubben opp mot Byhaugkafeen finner vi selve symbolet på kommunal apati: En dypt deprimert parkbenk (av typen Forrest Gump ville unngått) står mutters alene langs veien. En gang i tiden var dette garantert en perle av en plass for å nyte utsikten over Stokkavatnet og ut mot havet. Setter du deg ned her i dag, blir du pent nødt til å stirre rett inn i en ugjennomtrengelig vegg av kvist og kvast. Takk for den, park- og idrettsvesen.

På marken på nordsiden gjør høymolen nøyaktig som den vil. Ifølge ekspertene har denne planten minimal verdi for pollinerende insekter som bier og humler. Så hvem er det egentlig vi sparer dette villniset for?

Tursti eller grønn tunnel?
Like nedenfor den smale bilveien snirkler det seg en tursti – faktisk en av Turistforeningens oppmerkede byturer. Tidligere var dette en naturskjønn trasé. I dag minner opplevelsen mer om å famle rundt i en mørk tunnel av grener og blader. Utsikt? Glem det.

Forfallet på Byhaugen minner mistenkelig om tilstandene rundt en av byens aller største stoltheter: stien rundt Mosvatnet. Lokale debattanter og turgåere har lenge påpekt at denne stien historisk sett lå helt i vannkanten med åpen og fri sikt. I dag opplever man også der at naturen spiser opp kulturlandskapet, bit for bit, mens kommunen sitter på hendene.

Det er på tide at politikerne og parkvesenet våkner. Det er forskjell på grøntområder og rent forfall. Finn frem saga, Stavanger!

– Et viktig signal til ­kommunen
Vi forela denne saken for Bjørnar Gundersen, leder i Stavanger Arbeiderparti. Her er hans uttalelse:

«Det er åpenbart viktig å lytte til beboerne på Byhaugen. Det er de som bruker området hver dag, som kjenner alle de små og store turstiene, utsiktspunktene og grøntområdene, og ikke minst som ser endringene over tid. Når flere opplever at deler av området gror igjen og at vedlikeholdet ikke er godt nok, mener jeg det er et signal kommunen skal ta på alvor.

Samtidig må vi ha to tanker i hodet på en gang. Jeg er opptatt av å ta vare på trær, naturmangfold og det grønne Stavanger, og noen steder skal naturen få utvikle seg friere. Men naturmangfold kan ikke bli en generell begrunnelse for manglende skjøtsel. Selv ikke i en tid hvor kommunen må prioritere hardere hvor pengene skal brukes.

Byhaugen er utvilsomt en flott del av byen. Et viktig nærmiljø for menneskene som bor i området, men også og et viktig turområde for langt flere. Da bør turveiene være gode, benkene invitere til bruk og enkelte av de flotte utsiktspunktene som kjennetegner Byhaugen, fortsatt være åpne.

Jeg mener derfor kommunen bør gå gjennom området sammen med lokale beboere og vurdere hvor det bør ryddes og skjøttes bedre, og hvor vegetasjonen bør få stå.»