EIGANES: Har du lagt merke til den lave bygningen på hjørnet av Øvre Stokkavei og Misjonsveien? Dette er et klassisk og sjeldent eksempel på et tidlig nabolagssenter i Stavanger.
Planleggingen og oppføringen av dette prosjektet henger uløselig sammen med etterkrigstidens store transformasjon av Misjonsmarka.
Den første blokken ble tegnet av Valdemar Scheel Hansteen, mens de resterende blokkene ble tegnet av arkitektene Tor Sørensen og Thv. Solheim. De to siste stod også for den helhetlige reguleringen av boligområdet. De var sentrale stavangerarkitekter i etterkrigstiden og samarbeidet tett med det nystartede Stavanger Boligbyggelag.
Bakgrunn og utbyggingen av Misjonsmarka
Før andre verdenskrig bestod området i stor grad av åpne marker, gartnerier og eiendommene til Det Norske Misjonsselskap (NMS). Etter krigen oppstod det akutt boligmangel i Stavanger. Stavanger Boligbyggelag (i dag Bate) ble stiftet, og deres aller første store prosjekt ble utbyggingen av Misjonsmarka mellom 1948 og 1954. Inspirert av moderne nordisk boligplanlegging – spesielt mønsterbydelen Guldheden i Göteborg – reiste man funksjonalistiske murblokker i tre etasjer.
«Strip mall»-konseptet på hjørnet
For å betjene de nesten 200 nye familiene som flyttet inn i de moderne blokkene, trengte man lokale servicetilbud. Forretningsbygget på hjørnet av Øvre Stokkavei og Misjonsveien var derfor en integrert del av arkitektenes helhetsplan. Servicetilbudene ble plasserte i periferien av boligområdet, slik at butikkene fungerte som en buffersone mot hovedveiene, samtidig som «strip mall»-utformingen ga enkel tilgang for datidens gryende biltrafikk.
Amerikansk inspirasjon
Bygningen ble lagt lavt over én etasje (med unntak av hjørneseksjonen), og trukket litt tilbake fra veien for å gi plass til egen parkering foran butikkene. Dette særpreget gjør at det arkitektonisk og bruksmessig minner sterkt om en klassisk amerikansk strip mall.
Lokalt næringssenter
Tanken var at beboerne skulle kunne gjøre alle sine daglige ærend på ett sted uten å måtte dra ned til Stavanger sentrum. Opprinnelig var det her blant annet postkontor, lege, tannlege og kolonial. Siden den gang har bygget huset en god miks av hverdagsfunksjoner: dagligvare (i dag Coop Prix), bakeri/konditori, frisør, fotpleie, pizzeria og blomsterforretning.
Romsøe og lokalpatriotismen
En av de mest ikoniske og langvarige aktørene i bygget er bakeri- og konditorikjeden Romsøe. Deres butikk på dette hjørnet har i generasjoner vært et knutepunkt for Stokka- og Kampen-beboere som skal sikre seg lørdagsbrødet eller ta en kaffe.
Endringer i vente
Etter over 70 år i nesten uforandret form, står området og gateløpet utenfor foran en stor forvandling. Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune har vedtatt en ny detaljregulering for Misjonsveien.
Dette innebærer at det skal anlegges nye, adskilte sykkelfelt og fortau på begge sider av veien. Prosjektet berører den karakteristiske «strip mall»-parkeringen rett utenfor forretningene, noe som har skapt stort engasjement blant både de næringsdrivende, kundene og lokalpolitikerne, ettersom man må finne nye løsninger for varelevering og kundeparkering.
Fakta Stokkaveien
Veien er oppkalt etter gården Stokka Nordre som lå mellom Lille og Store Stokkavatn. Flertallsformen for Stokka er stokkar, gammelnorsk stokkr, som betyr en trestokk. Da Stokkaveien fikk navnet sitt, var området fortsatt preget av åpne marker, unntatt der veien startet. Ved å følge Stokkaveien fra Løkkeveien og vestover kan man få et innblikk i Stavangers arkitekturhistorie fra 1800-tallet og frem til 1950-årene. Langs Stokkaveien ligger blant annet Sjømannshjemmet oppført i 1933, boligblokker på Misjonsmarka, Solbakken fra 1845 som var lystgård for Jacob Berner, og lystgården Bekkelund fra 1854 som var oppført av Peder Egenes, senere utvidet av kjøpmann Johan Christian Pedersen i 1868.
