EIGANES: For mange er julen en tid for lys, varme og fellesskap. Men ikke alle gleder seg. I Eiganes og Våland sitter også mennesker som kjenner på savn, press og ensomhet når høytiden nærmer seg. Hva gjør vi da – og hvordan kan vi se hverandre litt bedre i desember?

Det glitrer i vinduene. Kjøpesentrene spiller Deilig er jorden. Robotnissen hos Brødrene Pedersen banker utrettelig på glasset. Barna teller ned. Men midt i alle lysene, lukten av klementiner og barnas forventninger, finnes det også mange som ikke gleder seg – også her i Eiganes og Våland bydel.

For noen vekker desember savn og minner. For andre er det presset om at alt skal være perfekt. Og for noen er det følelsen av å stå helt alene mens alle andre tilsynelatende har et fullt julebord og en full kalender.

– Julen har en tendens til å forstørre alt, sier Gaute Brækken, diakon i Kampen menighet.  – Er du glad, blir du ekstra glad. Men er du trist, kan det føles enda tyngre.

Ingen gode minner 

Fra selve juleaften har Gaute selv ikke de gode minnene som barn.

– De voksne stresset noe voldsomt. Alt skulle være perfekt. Jeg husker mest uro. Første juledag derimot var fantastisk. Da var alt stengt, ingen skulle rekke noe, og folk kunne endelig puste ut.

Han mener at nettopp denne følelsen – at alt skal være så inderlig vellykket – gjør julen vanskelig for mange.

– For noen virker det som om «julelykken» måles i hvor mange som sitter rundt bordet. Hvis du da sitter alene, kan tankene bli tunge.

Gaute ser det også gjennom jobben.

– I kirken merker vi at føl­elsene blir sterkere i julen, både de gode og de vonde. Mange kvier seg for å be om hjelp. Men ekstra mange trenger det nettopp nå.

Kjøpejul

Julen er også blitt en tid med høyt forbruk og stort press.

– Vi bruker mer penger i dagene før jul enn i hele måneder ellers i året. For dem som sliter økonomisk, er det en ekstra belastning, sier Gaute.

Så leker vi med tanken: Hva om Jesus, han vi feirer bursdagen til, hadde dukket opp på Kvadrat et par dager før jul? Hvordan hadde han reagert? 

– Jeg tror rett og slett at Jesus hadde blitt forbanna, sier Gaute med et smil. Julen handler ikke om å kjøpe – den handler om dele.

Ett år i bydelen – og én ting han savner

Gaute har nå vært diakon i Kampen menighet i ett år, og trives svært godt både i jobben og i bydelen.

– Dette er en veldig fin plass å bo og jobbe. Men én ting savner jeg: Det finnes for få steder hvor folk bare kan møtes. Få kafeer, få forsamlingshus. Sammenlignet med for eksempel Storhaug ligger vi nesten på null. Det skulle jeg ønske noen kunne gjort noe med.

Fellesskap for dem som trenger det

Heldigvis finnes det flere som forsøker å gjøre høytiden litt lettere. Eiganes og Våland Frivilligsentral arrangerer blant annet åpen julekafé i dagene før jul. Mange bor alene eller mangler familie i nærheten. Da kan det bety mye bare å komme innom for en kopp kaffe og en prat. Menighetene i bydelen inviterer til ulike åpne fellesskap i juletiden.

Å se hverandre – kanskje det viktigste vi gjør

Julen kan være både lys og mørk, lett og tung. Og kanskje er det viktigste vi gjør i år å se litt ekstra etter hverandre. Et «hei!» i trappa. En invitasjon til en kopp kaffe. Et smil til noen som trenger det. Små ting, som for noen kan bety hele forskjellen.

Tilbud i bydelen:

Åpne fellesskap i Kampen kirke: (gratis - ingen påmelding)

09.12 Juleverksted for barna kl. 16.30

10.12 Vi synger julen inn, kl. 18. Kampen skolekor og Kampen skolekorps

16.12 Ni lesninger før jul, 
kl. 19. Konfirmantene deltar

04.01 Juletrefest for hele familien kl. 16