Nå er dette i ferd med å snu. Snart åpner et nytt leilighetshotell i Eiganesveien 9. Det vil romme 13 ulike enheter. I tillegg flytter det økologiske bakeriet Godt Brød – med alle sine fristelser – inn på gateplan.
 
Arkitektene bak denne Askepott-historien er Haga & Grov Arkitekter, som har kontorer bare et par hundre meter unna. Kontoret er prisbelønt i flere arkitektkonkurranser og har mottatt blant annet Houens Fonds diplom, NALs Arkitekturpris og Stavanger kommunes byggeskikkpris – sistnevnte hele tre ganger.
 
Verdifulle bygg
– Først og fremst må vi understreke at dette er en svært verdifull bygningsmasse, sentralt plassert i en av byens viktigste gater, sier arkitekt Hilde Haga. Sammen med sine kolleger har hun hatt prosjektet i tankene i nærmere ti år.
 
– Eiendommen består av to hus, oppført i to ulike stilepoker. Begge har blitt kraftig ombygd gjennom årene. Disse husene har vi nå totalrenovert. I tillegg har vi ført inn et tredje bygg, et nytt «gatehus» mot Løwoldsgate, forklarer hun, mens kollega Vigdis Åsnes tryller fram et digitalt oversiktsbilde på skjermen.
 
Tre hus – én plan
– Fra denne vinkelen ser vi tydelig prosjektets hovedidé, som har vært å koble sammen tre ulike volumer til én felles funksjon, sier arkitekt Rune Grov.
 
– I dette arbeidet har vi brynt oss på et ganske omfattende lovverk. Å gi gammel bebyggelse nye funksjoner – som moderne brannsikkerhet, universell utforming og heis – og samtidig føre fasader og uttrykk tilbake til slik de var for snart hundre år siden, er ikke enkelt, sier han med et litt oppgitt smil.
 
– Vi har jobbet mye med å tilfredsstille tekniske, antikvariske og funksjonelle krav på en effektiv måte, legger han til.
 
– På gateplan har vi etablert lokaler for Godt Brød, sier Haga. Produksjonen skjer på Forus, så her i Eiganesveien får de et topp moderne kjøkken og flotte lokaler for publikum. I etasjene over blir det leilighetshotell med 14 enheter.
 
Fargevalg
Fargevalgene har vært et omfattende arbeid. – Vi har lagt stor vekt på fargebruk, blant annet på vinduene, sier Haga. De leveres ferdigmalte fra fabrikk, så det er kritisk at vi velger riktige løsninger, forklarer Haga. Fargevalgene er en sak for seg selv. Fargene er hentet fra tradisjonelle paletter knyttet til de to stilepokene. For oss har det vært viktig at fargene er historisk gjennomtenkt, og dette har vi diskutert grundig med byantikvaren.
 
Tobakksfabrikk
Jugendhuset har en særlig spennende historie. Huset ble oppført for J. L. Larsens Tobaksfabrik. – Det spesielle er at ingen har sett dette huset slik siden krigen, forteller Haga. Arkitekten bak bygget var Gustav Helland, som også stod bak St. Fransiscus hospital på Løkkeveien, Solvang aldershjem i Wesselsgate og Sola kapell. Han hadde selv bolig og kontor på andre siden av gaten. 
 
– Det var overraskende å oppdage hvor kraftige gulv og bærende konstruksjoner huset har, sier Åsnes. Det måtte tåle tunge maskiner og produksjonsutstyr.
 
Mindre og bedre
– På jugendhuset og sveitserhuset har huseier gjort noe så uvanlig som å redusere arealet for å føre byggene tilbake til sin opprinnelige form, forteller Grov. Samtidig er noe nytt lagt til, som glasspaviljongen ut mot gaten. Ytterveggene er beholdt på innsiden, slik at besøkende får oppleve den opprinnelige fasaden. I tillegg har vi tilført prosjektet helt nytt areal i «nybygget» mot Løwoldsgate. Så det endelige arealet er større. 
 
Vinduene er produsert ved ulike fabrikker – faktisk forskjellige leverandører for de tre husene. Prosjektet har også hatt mange lokale leverandører. Rørleggerarbeidet er utført av en bedrift som holder til rett over gaten.
 
Engasjert huseier
– Dette prosjektet hadde aldri blitt realisert uten en huseier som ønsket å gjøre noe skikkelig, sier Grov. – De har vært svært engasjerte. I tillegg har vi hatt et lag med håndverkere fra øverste hylle. Se for eksempel på listverket rundt vinduer og mot tak – her ser man hvor avgjørende de små detaljene er.
 
– Vi skulle gjerne beholdt de gamle takpannene, sier Haga. – Taket er en svært viktig del av byggets uttrykk. Det var ikke aktuelt å beholde takpannene som var på byggene, men vi diskuterte en stund å benytte brukte panner, men landet på nye panner hvor type ble valgt i samarbeid med byantikvar.  
 
Gave til byen
Byantikvar Hanne Windsholt er svært begeistret for resultatet. – Det er fantastisk at huseierne har gjort denne investeringen, sier hun. I restaureringsprosjekter er det sjeldent at arealet reduseres for at bygget skal framstå bedre. Dette er rett og slett en gave til byen. Hun legger til at samarbeidet mellom byantikvaren, huseier og arkitekter og har vært svært godt.
 
– Nå håper jeg dette kan få en smitteeffekt i bydelen, sier Windsholt.