KOLONIHAGER: Vi treffer henne på en av de små stiene som snirkler seg mellom de mange vakre hagene. Hun står og prater med en nabo som har vært og hentet noen store løk hos en annen nabo. Typiske kolonister.
Anders Leon Andersen og Dag Svihus Lise Herring er en av de mange som stortrives i Våland Kolonihage. Kolonihagen ble stiftet 9. april 1917 og ligger i den sørvendte skråningen fra Vålandsskogen. Den har 117 parseller, og hver parsell er på 250 kvm og ligger innenfor et areal på 40 mål. Det var en ren tilfeldighet som gjorde at Lise for 18 år siden ble en del av kolonihagen. Hun sier hun aldri har angret et øyeblikk. – Her i kolonihagen finner jeg roen, sier hun med et stort smil. Det gir meg veldig mye å se at ting vokser. I tillegg kommer det sosiale, den korte prat over hekken, noen å dele store og små problemer med, legger hun til.
Stort utvalgI sin egene hage dyrker hun et imponerende utvalg av matvarer. Vi snakker om plommer, tomater, agurker, chilli, paprika, blåbær, ripsbær og rabarbra. Og i det lille drivhuset der har hun druer. – For noen år siden høstet jeg 46 kilo druer fra én plante, sier hun og himler med øynene av glede. Det endte med at min far fikk tak i en presse og så lagde vi likør av saften. Et godt miljø
– Her i Våland Kolonihage har vi et veldig godt miljø, forteller Lise. Alle kjenner alle. Vi har flere uformelle konkurranser om den høyeste solsikken og hvem som får mest poteter på en plante. Vi hjelper hverandre og deler erfaringer. Status betyr lite. Uansett hvem du er på utsiden av hagen – på innsiden handler det om blomster og planter.
André Meling har hatt hytte i bydelens andre kolonihage, Egenes Kolonihage, siden 2006. Kolonihagen ble stiftet 17. april 1916 og er byens eldste og største. Den er på 78 mål og har 180 parseller. André har vært en ildsjel i kolonihagen og styreleder i flere år. Nå er han leder for Fellesstyret for alle kolonihagene i Stavanger og i Tilsynskomiteen sammen med noen av byens politikere. Drivhus i stedet for moped og stereo
– Jeg har alltid likt hagearbeid, innrømmer han. Jeg hang mye sammen med bestefaren min som var en ivrig hagedyrker. Da jeg var konfirmant som 15-åring, kjøpte de fleste av mine kamerater mopeder eller stereoanlegg, mens jeg kjøpte drivhus. André forteller at opptakten til Egenes kolonihage var at fattige enker fikk tildelt en jordlapp der de kunne dyrke sin egen mat. Dette var rimeligere enn at det offentlige måtte bidra med penger. Kolonihagen vår ble på folkemunne kalt for fattigmannshagen i begynnelsen, Interessen for å anskaffe seg kolonihageparsell har vært skiftende i årenes løp. Etter coronapandemien har interessen fått et stort oppsving. Ukraina-krigen og influensere som omtaler matdyrking på en positiv måte har også medvirket til økt interesse, mener 56-åringen.
Fra alle lag– Vi har kolonister fra alle samfunnslag som rørleggere, fotografer, lærere, uføretrygdede, pensjonister, par og enslige. Damer og menn er like ivrige. Arbeidet i hagen er positivt på mange måter. Forskning viser at eldre pensjonister som har tilgang til kolonihage, belaster helsevesenet mye senere enn andre eldre. Fysioterapeuter mener at hagearbeid inneholder mange av de øvelsene som er bra for kroppen, forklarer Meling. Ordningen med kolonihager i Norge har sin opprinnelse på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Inspirasjonenkom fra en bevegelse som startet i Tyskland og Danmark. Hovedformålet var å gi bybefolkningen – særlig arbeiderklassen – mulighet til å dyrke mat og få tilgang til natur og rekreasjon i en tid med rask urbanisering og trange levekår. De var også et tiltak for å motvirke sult og dårlig ernæring blant arbeidere og lavinntektsfamilier. Hagene skulle også bidra til bedre oppvekstvilkår for barn og økt livskvalitet for voksne i byer og tettbygde strøk. I dag fremstår kolonihagene som grønne lunger og tilgjengelige parker for allmenheten, og de oppleves som en viktig ressurs for lokalmiljøene. I vår bydel er vi så heldige å ha to av dem; Våland kolonihage og Egenes kolonihage. Fakta Bakgrunn og opprinnelse:
Tyskland var først ute med kolonihagebevegelsen, med den første kolonihagen etablert i Leipzig i 1864 av lærer Moritz Schreber. Bevegelsen spredte seg til Danmark, der København fikk sin første kolonihage i 1891. Kolonihagenes inntog i Norge:
Den første kolonihagen i Norge ble opprettet i Kristiania (Oslo) i 1907. Viktige kjennetegn: Små parseller eller hytter med tilhørende hage, vanligvis leid av kommunen. Kolonihagene er ofte organisert i foreninger, med egne regler og vedtekter. Utvikling og betydning i dag:
Kolonihager finnes i dag i mange norske byer, som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. De har fått ny aktualitet i moderne tid, blant annet på grunn av økt fokus på bærekraft, kortreist mat, byøkologi og mental helse. I Stavanger:
Stavanger har kolonihager på Våland, Eiganes, Strømvik og Rosendal/Ramsvik. Samlet inneholder de 480 parseller og 198 hytter. Nærmere 500 står på venteliste.
