SENTRUM: Stavanger Rådhus ble oppført i 1963. Fram til 1987 var også bygningen byens bibliotek. Med over 60 års flittig bruk, var det klart at tiden var inne for en «liten oppussing». Rehabiliteringen ble igangsatt etter en mulighetsstudie i 2018.

Bygget skulle ikke bare oppgraderes – det skulle bli Norges mest energiproduserende rådhus. Miljøambisjonene var skyhøye, inkludert BREEAM-sertifisering på nivået «Excellent» – og en fossilfri byggeplass.

Arbeidet har blitt planlagt og gjennomført under vekslende poliske regimer. Prislappen var først 260 millioner. Siste tilgjengelige prognose, fra våren 2024, viser at beløpet er steget med 123 prosent, til 580 millioner kroner. Hva den endelige regningen blir, er det ingen som vet helt sikkert. 

Hvem har ansvaret? Og hva skyldes skivebommen? Rogaland Revisjon leverte i mars i år en rapport på 121 sider som prøvde å finne svar. Problemstillinger til rapporten var: «Hva er de bakenforliggende og direkte årsakene til fremdrifts- og kostnadsoverskridelser i renoverings- og ombyggingsprosjektet Stavanger Rådhus?»

Denne rapporten er offentlig og kan fås ved å kontakte Stavanger kommune.

Eiganes og Våland Avis stilte alle gruppelederne i de politiske partiene fem spørsmål. Til tross for gjentatte henvendelser, fikk vi bare svar fra fem av partiene. 

Spørsmålene til politikerne

1. Hvem mener ditt parti har ansvaret for denne store budsjettsprekken?

2. Er denne type saker et eksempel på en svakhet med formannskapsmodellen?

3. Er politikerne mindre nøye når de bruker offentlige penger sammenliknet med bruk av sine private penger?

4. Har saken med Rådhuset bidratt til å svekke folks tillit til hele det politiske laget i Stavanger?

5. I lys av Rådhus-saken, hva bør dere politikerne gjøre før dere neste gang vedtar en stor investering?

Her er svarene vi fikk:

Line Møllerop

Gruppeleder – Høyre 

1. Rådhusrapporten viser at det har vært manglende styring, mange prosjektledere, og fragmentert ansvar. I tillegg har det blitt lagt inn fordyrende tiltak og bygningsmassen var i dårligere stand enn antatt. Det handler mest av alt om kostnadskontroll. Der har vi en vei å gå i Stavanger.

2. Først og fremst handler det om informasjonen som gis til de folkevalgte, uavhengig av styringsmodell. Man er gjerne tettere på saker i en parlamentarisk modell, men det er ingenting i formannskapsmodellen som tilsier at vi ikke kan informeres om merkostnader i byggeprosjekter tidligere.

3. Det bør vi ikke være! Vi må ha stor respekt for at vi forvalter skattebetalernes penger når vi bruker offentlige midler. Stavanger har lenge hatt en god økonomi, og vi har tillatt oss dyre vaner.

4. Den økonomiske situasjonen er krevende, og da tar ikke denne typen sprekk i bygge­prosjekter seg godt ut.

5. Vi har etterlyst strengere kostnadskontroll, og hvor alle prosjekter over 50 millioner skal ilegges sterkere kostnadskontroll. I tillegg vil vi tilbake til at totalentreprise er hovedregelen i byggeprosjekter. Da vil vi få bedre kontroll på kostandene, og færre leverandører å forholde oss til.

Dag Mossige

Gruppeleder – AP

1. Rogaland Revisjons rapport peker på dårlig planlegging, dårlig kvalitetssikring og undervurdering av risiko som viktigst. Pandemi. Prisstigning. Inflasjon grunnet krig. Men det pekes på at kommunen ikke har god nok økonomistyring. Det er alvorlig. Rapporten peker også på for­dyrende tiltak fra politikerne. 

2. Definitivt. Jeg er personlig en sterk tilhenger av en parlamentarisk modell (her er jeg i mindretall i eget parti), fordi det er tydeligere hvem som har ansvaret. 

3. Nei. Men jeg skulle ønske vi kom tettere på prosjektene underveis. Ta for eksempel saken om kaffimaskinene. Det var ikke noe politikerne hadde bestilt – selv om noen feilaktig og mot bedre vitende hevdet det – men noe administrasjonen selv la inn som anbudsbeskrivelse.

4. Det kan være med å svekke tilliten, ja. Så er det opp til politikerne å være ansvarlige og gå etter de reelle grunnene for overskridelsene – ikke skyte på hverandre for billige poenger.

5. Kommunen må styrke sin økonomistyring. Da er det neppe lurt å skjære ned på folk her, slik noen partier vil.

Mette Vabø

Gruppeleder – Venstre

1. Det er ikke ett parti eller én politisk gruppering som har ansvaret for sprekken. Dette er et felles ansvar på tvers av politikk og administrasjon. Politikere har gjennom flere år bidratt til å øke kostnaden til prosjektet med ulike vedtak.

2. Det er helt klart at politikere både ville kunne ta et tydeligere ansvar og i større grad stilles til ansvar i en parlamentarisk modell. Det er frustrerende at beskjeder om kostnadsøkning ofte kommer til oss politikere når det er for seint å gjøre noe med det.

3. Jeg tror at vi har vært bortskjemte med en nærmest utømmelig pengebinge i Stavanger i mange år. Det har nok gjort at vi har fattet en del beslutninger om påplusninger i Rådhus-prosjektet. Det sagt så er det ikke utelukkende politikernes prioriteringer som har ført til sprekken.

4. Jeg har inntrykk av at mange innbyggere er oppgitt over at man ikke har klart å snu kostnadsutviklingen i prosjektet i tide. Det hadde vi kanskje klart dersom vi hadde fått opplysninger hyppigere og ikke når det oppleves som for seint å gjøre tiltak.

5. Vi er nødt til å være forsiktigere med hva vi tilfører prosjekter langt inn i prosjektutviklingen. Flertallspartiene har i sin handlings- og økonomiplan sagt at kommunen fra nå av skal gå for totalentrepriser slik at vi har større kostnadskontroll, det vil også hjelpe.

Eirik Faret Sakariassen

Gruppeleder – SV

1. SV ville (i det forrige flertallet) ikke prioritere totalrehabilitering av rådhuset. Det var det ikke enighet om, og vi gikk med på oppgraderingen. Både flere politiske krav, rente­økning og dyrere material­priser og en for svak prosjektledelse, er med på å drive prisen opp. I tillegg er det jo en for høy konsulentbruk.

2. Jeg er usikker på om denne saken ville fått en eventuell god reaksjon. Den byråden som da måtte gått av, ville vært en annen enn den som i sin tid fikk vedtatt rehabiliteringen.

3. Det er ikke mitt inntrykk.

4. Ja, det tror jeg dessverre den har.

5. Det må være egen prosjektledelse i store byggeprosjekter. Det er ett av flere grep vi må ta fremover.

Sara Mauland

Gruppeleder – Rødt

1. Flere må nok dele skylda. Vi politikere har bidratt gjennom vedtak om å bevare kunstverk, ta vare på og gjenbruke deler av et bevaringsverdig bygg og sette høye klimakrav. Noe er ting utenfor kommunens kontroll, som at bygget var i dårligere stand enn først antatt, og generelt høy prisvekst, særlig på en del byggematerialer. Det virker for meg som om enkelte i kommunen har ønsket seg et helt nytt signalbygg.

2. Nei. I en parlamentarisk modell kunne en byråd ha begravd rapportene i en skuff. Her har administrasjonen selv tatt initiativ til å bestille en ­rapport for å finne ut hva som gikk galt.

3. Nei. Det er heller en ­tendens til at man utsetter prosjekt for å holde igjen penge­bruken, slik at det blir dyrere enn det trenger å være fordi forfallet til stadighet kommer litt for langt.

4. Jeg håper ikke det.

5. Vi må se på anbefalingene fra Rogaland revisjon og i tillegg bli bedre til å etterspørre informasjon om framgangen i denne typen prosjekter. Her har vi kranglet om prisen på kaffemaskiner og parkett, mens det kanskje var andre og viktigere spørsmål vi burde ha stilt om kostnader og framgang i prosjektet.