Fra bomberegn i Ukraina til hjelpearbeid i Stavanger

Lunsj: Noen av de frivillige i Caritas samlet til en hyggelig lunsj.

KANNIK: Diana Dunska (30) bodde i Kharkiv, Ukrainas best største by med over 2 millioner innbyggere, to-tre mil fra grensen til Russland. Der jobbet hun med markedsføring, nettsider og sosiale medier. En natt begynte blokken hennes å riste. 

Dagen etter var nabolaget hennes bokstavelig talt om­gjort til en slagmark. Vann og strøm var borte. Nesten uten penger i lommen kom Diana seg på et tog vestover og videre til fots. Da hun var fremme i en grenseby i Polen, så hun en dame med et skilt: «Jeg kan ta med tre mennesker». Denne damen var fra Hundvåg. 
Fem dager i bil senere kom Diana til Stavanger.

Vi treffer henne på lunsj med alle de frivillige som jobber i hjelpeorganisasjon Caritas. De har kontorer like ved den katolske kirken i Kannik. Diana er en av de frivillige. 
– Jeg jobber både for Johannes læringssenter på Storhaug, og her i Caritas, forteller hun. 
Her er jeg tilknyttet det som kalles ressurssenteret.

Ressurssenteret er et av tre områder Caritas jobber med. De to andre er språkundervisning og helse/velferd.

– I 2024 gav vi språkundervisning til 6600 personer med 
7 ulike morsmål, forteller Diana. I ressurssenteret hjelper vi folk med en masse praktiske ting, som nettverk, kontakter, juridisk søtte og hjelp til å finne fram i det norske samfunnet.

Etter Røde Kors er Caritas verdens største hjelpeorganisasjon. Den er lite kjent her i Norge, men er til stede i 200 land verdens over. I Stavanger har de knyttet til seg 62 frivillige og har to ansatte. Målet med det Caritas gjør i Stavanger er å hjelpe innvandrer og flyktninger med å integrere seg, samt bidra til sosial rettferdighet og en bærekraftig utvikling.

– Etter det jeg har opplevd har jeg virkelig skjønt hvor viktig det er å hjelpe andre som er i vanskeligheter – og hvor givende det er for meg personlig, sier en smilende Diana til slutt og legger til at Caritas alltid har bruk for flere frivillige.