Før et barn forstår et eneste ord, forstår det stemmen. Den har vært der hele tiden – dempet gjennom fostervannet, rytmisk og nær. Når vi løfter et nyfødt barn og begynner å synge, gjør vi noe dypt menneskelig – uten å tenke. Vi vugger og synger. Mykere. Langsommere.
 
Første januar i år ble Stavanger en syngende kommune. Det betyr at vi nå er én av 43 kommuner i Norge som er med i nettverket Syngende kommune.
 
Initiativet kom fra Elin Aase, rektor ved Stavanger kulturskole, som holder til vegg i vegg med Stavanger konserthus i Bjergsted. Hun leder også ensemblet Stavanger Barokk og har hovedfag i barokksang fra Schola Cantorum Basiliensis i Sveits.
 
– Hva er en syngende kommune?
 
– Syngende kommune-programmet er et nasjonalt program utviklet og drevet av organisasjonen Krafttak for sang, forklarer Aase. Programmet gir kommuner veiledning, kompetanse og nettverk for å styrke den lokale sangkulturen og skape inkluderende sang- og musikkaktiviteter for alle aldersgrupper.
 
– Barn og unge er jo veldig opptatt av musikk. Hvorfor må de synge selv?
 
– Da jeg vokste opp i Oltedal på 80-tallet, sang vi hele tiden på skolen, forteller hun. Vi sang masse – hver morgen. I dag ser vi at mange barn ikke har erfaring med allsang, og ikke kan sanger som «Jeg gikk en tur på stien» og «Pål sine høner». 
 
– Jeg mener for det første må vi bevare sangarven vår, påpeker hun. Den er en viktig del av kulturen vår. For det andre – og kanskje enda viktigere – er sang svært bra for folkehelsen. Kanskje vel så bra som idrett.
 
Det har hun kanskje rett i. Fordi når vi synger, aktiveres pusten, og kroppen produserer oksytocin – ofte kalt «tilknytningshormonet» – som er knyttet til nærhet, tillit og sosial tilknytning. Andre hormoner bidrar til at vi stresser ned. Sang gjør rett og slett godt.
 
– Derfor synger vi instinktivt for babyer, sier Aase.
 
– Hva er målet med prosjektet?
 
– Et av de mer hårete målene er at Stavangers befolkning skal identifisere seg som en syngende befolkning, sier hun med et stort smil.
 
Nå kartlegges sangressursene i kommunen – blant annet alle korene. Det skjer mye i regionen, og det startes stadig nye kor. Dette arbeidet skal systematiseres og synliggjøres.
 
– Vi har sang i rusomsorgen, syngende skole, syngende barnehage og syngende sykehjem. Vi håper prosjektet fører til at flere registrerer seg som syngende institusjoner. Vi ønsker også å gi musikklærere flere ben å stå på, sier Aase.