STOKKA: Vi befinner oss et sted inne i skogen ved Dyrsnes natursenter like ved Store Stokkavann. I en liten lysning i skogen sitter en mann musestille på en liten klappstol. På fanget har han et kamera. Plutselig dukker det opp et lite ekorn. Spenningen stiger. Fingeren ligger på avtrekkeren. Kan dette være øyeblikket?
– Ser jeg ut som en ekornmann? Spørsmålet og smilet kommer allerede før vi har tatt det første håndtrykket. Hans Eivind Riise setter fra seg sykkelen der vi har avtalt å møtes. Med 75 år på baken virker han uvanlig sprek. Eiganes og Våland Avis har fått tips. «Det er en mann som har blitt bestevenn med ekornene og som tar flotte bilder av dem.»
Hans Eivind tar oss med på en kort gåtur mot Dyrsnes natursenter og videre inn i skogen. Der inne, i en liten lysning, har han sammen med Stavanger Fotoklubb bygget en liten dam av tømmer og en presenning. Dammen en hevet over bakken om lag en meter. Dette gir fotografer bedre mulighet til å ta bilder av fugler og ekorn som kommer til dammen for å drikke. Eller kanskje få seg en ekstra godbit.
Alltid på jakt– Jeg har fotografert alt mulig hele livet, men det er først de siste 8-10 årene jeg har fått sånn sansen for ekorn og fugler, sier Hans Eivind. Jeg har tatt tusenvis av bilder, og blitt god venn med ekornene. Jeg blir aldri fornøyd og er hele tiden på jakt etter enda bedre bilder. Hans Eivinds kone spør hele tiden om han ikke snart har nok bilder av ekorn og fugler. – Svaret er nei, sier han og ler. Plutselig kikker han opp i luften og lytter. Han har hørt sangen til en spesiell fugl. Hans Eivind snakker om de forskjellige fuglelydene og sangene. Mange av dem kjenner han igjen. Meningsfylt
Prestesønnen Hans Eivind kommer opprinnelig fra Hamar, hvor han i ungdommen spilte på Ham-Kam. På 60-tallet ble han besatt av Beatles, og spilte gitar fra 1965. Som voksen underviste han i mange år på en folkehøgskole i natur, miljø og friluftsliv. For om lag 25 år siden kom han til Stavanger og bosatte seg på Stokka. Før han ble pensjonist jobbet han som rådgiver på Godalen videregående skole. – Jeg syntes det var veldig meningsfylt å hjelpe ungdommene som kom til Godalen, forteller han. Jeg så hvor stort potensial mange hadde.
– Jeg pleier å kalle dette stedet inne i skogen for kontoret mitt, innrømmer han. Han er der ofte timevis av gangen. Konstant på jakt etter de rette øyeblikkene. Plutselig er de over.
