EIGANES: Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en frivillig organisasjon, forankret i Den norske kirke. NMS sitt eiendomsselskap er nå, sammen med Obos, i gang med å planlegge byggingen av 191 nye boliger på Misjonsmarka. 

^{Linn G. Assersen}
Dagens planer legger til rette for boenhetene i ulike bygninger. Byggehøydene skal være på mellom tre og sju etasjer med loft. Planene forutsetter riving av to bygg. Dette gjelder det eksisterende skolebygget, der British International School of Stavanger holder til i dag, samt et bolighus.

For stort
Området var opprinnelig regultert til offentlig eller privat tjenesteyting. Stavanger kommune har allerede i form av et oppstartsmøte gitt sine innspill til planen. Hovedkritikken var at volumene fortsatt framstår som store, og at grepene som er gjort, ikke er tilstrekkelige for å dempe virkningen av de store bygningskroppene, både i forhold til Kampen skole, Kampen kirke og den gamle alléen opp til Trehuset.

«Størrelsene nærmest kirken er både for tett på, og for massive. Syv etasjer + loft i det ene volumet nær lyskrysset slår i hjel all annen bygningsmasse i området», heter det i referatet, der Kampen kirke beskrives som en godt ivaretatt småkirke fra 1950-tallet.

Byarkitekten og Byantikvaren mener det er kontroversielt å rive nyere bygninger som BISS, og ikke er forenelig etisk.

Naboene ragerer
Utbyggingen i Misjonsmarka er en omdiskutert sak blant folk i bydelen. Sist høst var det informasjonsmøte, hvor rundt 50 personer deltok. Flere av beboerne i nærområdet sier de aldri ble informert om dette, og etterlyser bedre informasjonsflyt.

Noe av det som går igjen i tilbakemeldingene er økt støyforhold, forurensning, trafikkork, ødeleggelse av en sårt trengt luftlomme, lite informasjonsflyt og dårlig oppfølging. Området rundt Misjonsmarka er kjent for de åpne grønne arealene og fuglelivet. Marka som det kalles, benyttes daglig av skoler, hundeeiere og barn som et pusterom i det ellers så tettbebygde området.

Vi har tatt en prat med flere nærboende prosjektet for å høre deres syn på saken.

Lars Magne Aksnes
Lars Magne Aksnes (75) bor sammen med sin kone Else Judith (77) i Misjonsveien 23, et av husene som blir mest berørt av Prosjekt Marka Nord til Alleen Utvikling. Lars Magne er oppvokst på Storhaug / Våland, og flyttet tilbake fra Kleppe til Stavanger for 33 år siden.

Han er tidligere lærer på barne- og ungdomstrinnet, og er nå pensjonert og daglig aktiv med hage og blomster. 

– Hvordan fikk du høre om prosjektet?
–  Jeg fikk høre om prosjektet for fem år tilbake i forbindelse med et infomøte som ble holdt på VID.

– Hvordan ble prosjektet møtt av beboerne?
– Det var stor skepsis, men ettersom på den tiden var litt vagt og lå litt frem i tid, ble engasjementet lagt litt på is fra beboerne sin side. Siden den gang har det vært lite endringer i detaljreguleringen.

– Hva var dine tanker rundt prosjektet?
– Første tanken var at dette var altfor høyt, og altfor tett på et så lite areal. Marka benyttes aktivt daglig av barn og lokale, som er et hyggelig skue for oss som har stuen og kjøkken vendt mot marka. Misjonsveien har heller aldri vært en prioritering fra kommunen, og etter den nye utbyggingen rundt Lærdal skal Kolumbus omdirigere bussene fra Dusavikveien og Tastagata til Misjonsveien.

– Føler du at dere har blitt hørt av Alleen utvikling?
– Utviklerne har uttalt at prosjektet skal tilpasses nærmiljøet hvor menneskelige hensyn står i fokus og skal ivaretas. Men planene er brutale og hensynsløse, og viser det stikk motsatte.

– På hvilken måte?
– Fra Misjonsveien vil blokkene fremstå som en inneklemt Berlinmur. Utbyggerne viser til at det i prosjektet er potensial for å koble Marka til grønne lunger ved å bygge 13 blokker.

Man behøver ikke være rakettforsker for å skjønne at realiteten vil bli det stikk motsatte. Alleen Utvikling har selv uttalt at eksisterende grøntområder har stor verdi for nærområdet, og bør ivaretas. Så sånn sett er vi enige. Det triste er jo bare at detaljplanene viser noe helt annet i realiteten.

– Du har fortalt at du flere ganger har henvendt deg skriftlig til utviklerne, uten å høre så mye som et sukk om man kan si det på den måten, h  va får det deg til å føle?
– Man føler seg så bitte liten, og totalt uten verdi og respekt fra utviklerne. Penger er drivkraften, og alt annet et kverulerende fasadespill. Jeg håper bare virkelig at noen av politikerne vil våkne opp, ikke la seg blende av innsalgs prat og virkelig se verdien i å bevare nærmiljøet.

– Hvordan har prosjektet påvirket deg så langt?
– Det er svært utmattende at prosjektet drar sånn ut over år, og alt er så uvisst. Det ligger og murrer konstant. At utviklerne ikke besvarer og infoflyten er mer eller mindre ikke eksisterende, er og vanvittig frustrerende.

– Hva vil du si til politikerne og kommunen? 
– Jeg håper at politikerne vil følge nøye med i timen, og vi ønsker at Byantikvaren sammen med Byarkitekten er mer til stede i form av direkte dialog med beboerne og nærmiljøet som også kjenner området best, og hvordan det benyttes og medvirker til trivsel i nærmiljøet.

Monica Hoffmann 
Monica Hoffmann (64) flyttet til Seehusensgate for syv år siden, og er en av de nærmeste naboene til prosjektet. En av årsakene til valg av bo plassering var «den stille oasen i bystøyen» som hun selv beskriver det, og umiddelbar nærhet til turområder og natur.

– Hva tenkte du da du fikk høre om dette boligprosjektet?
– Det var egentlig litt tilfeldig jeg fikk vite det, men jeg ble veldig overrasket og litt sjokkert, forteller Monica.

– Hvordan tror du dette vil påvirke livskvaliteten for deg som er nær beboer?
- Det er ingen tvil om at dette i stor grad vil påvirke i negativ retning, innrømmer hun.

– På hvilken måte?
– For det første vil det medføre mye mer trafikk som videre medfører mer støy og forurensing. BISS (British International Schools of Stavanger) ligger rett over veien, og i rushtiden når barn skal bringes og hentes, er det totalt kaotiske tilstander inn mot Seehusens gate. Biler står parkert overalt, fortau, private innkjørsler og foran innganger. Videre har området en historie som den grønne oasen i det ellers trafikkerte og tettbygde området. Sletta brukes daglig fra morgen til kveld av familier, barn, turgåere, hundeluftere, studenter og skoleklasser. Fuglelivet er også spesielt, og bygging over flere år med tunge kjøretøy og støy, vil uten tvil påvirke dette i negativ retning.

– Tror du byggestøy over flere år vil påvirke helsen til folk i området?
– Forskning viser at støy kan gi psykisk stress både til dyr og mennesker i form av muskelsmerter, høyt blodtrykk og hjertesykdom, forklarer Monica. Så kombinert med økt trafikk, i den allerede trafikkert Misjonsveien, sammen med konstant byggearbeid over flere år, vil dette helt klart påvirke livskvalitet.

– Har du vurdert å flytte?
– Jeg stortrives hvor jeg bor, og har sett for meg å lande mine år her. Det er heller ikke bare å flytte for fok slik markedet er nå om dagen.

– Hva vil du si til utbyggerne?
– En syvetasjers blokk passer overhodet ikke inn sammen med resten av området. VID fikk tillatelse til å bygge to etasjer, men bygget plutselig tre. Dette vet vi har påvirket utsikt og lysforhold til boligene rundt. Jeg skulle ønske det var bedre informasjonsflyt og tettere oppfølging. Så håper jeg at kommunen og byantikvaren ser hva hele prosjektet i sin helhet vil medføre. Ikke bare menneskene og dyrene, men også naturen i seg selv. Jeg underer på hva som blir det neste.

Andreas Inderberg 
Andreas Inderberg (27) er fra Trondheim og bor med samboeren Tonje Oline Eide (26) og chihuahuaen Oscar i Misjonsveien. Andreas er utdannet sivilingeniør og jobber til daglig i Sopra Steria, med mye hjemmekontor. For tre år siden kjøpte de første etasje i Misjonsveien 21, som ligger like ved krysset og vis a vis tiltenkt syvetasjer høy blokk. Som mange andre av husene langs veien, har huset vindu som vender ut mot Misjonsveien i stue og soverom, som er svært sårbare for støyforhold.

Samboerparet har fra starten av vært sterkt imot detaljreguleringen for Misjonsmarka Nord. Dette både av prinsipielle årsaker så vel som egne interesser som naboer. Andreas har skrevet flere henvendelser til både fylkesmannen og kommunen, hvor han tydelig uttrykker sin misnøye, og krever at prosjektet avvises i sin helhet, uten kompromiss. Hittil uten verken svar eller oppfølging.

Da vi tok kontakt med ham, var han ikke informert om at prosjektet ville gjennomføres.

– Hvorfor er dere imot prosjektet?
– Den korte versjonen er først og fremst bevaring av grøntområdet som en uvurderlig ressurs for nærmiljøet, svarer Andreas. Grøntområdet på motsatt side av Misjonsveien er en uvurderlig ressurs og samlingsplass for alle aldersgrupper i nærmiljøet. Småbarnsfamilier bruker området daglig til lek, utfoldelse og sosialt samvær. Ungdom og studenter benytter området til fysisk aktivitet, som fotball, frisbee og annen utendørssport. Eldre beboere bruker grøntområdet som et sosialt møtepunkt, for turgåing, hvile og rekreasjon. Vi selv bruker området hver dag for lufting og aktivitet med hunden vår, og det samme gjelder mange andre dyreeiere i området.

– Du har ikke tenkt at det nye prosjektet også kan tilføre området og nære beboere noe positivt?
– Grøntområdet er en unik ressurs som ikke kan erstattes med mindre parkområder integrert i tett bebyggelse. Området reflekterer byens karakter ved å gi et åpent og grønt pusterom i et ellers sentralt byområde.

– Ifølge utbyggerne Alleen Utvikling er prosjektet nøye tiltenkt å vise hensyn til lys og støyforhold. De mener at området kan bli et samlingspunkt for beboerne i området.
– Vi ønsker ikke at grøntområdet bygges ut eller endres på noen som helst måte. Dette vil dramatisk forringe kvaliteten for de nærliggende boliger og blokker ved å fjerne åpne gressletter og redusere rekreasjonsmulighetene. Det endrer områdets åpne og luftige karakter til et tettere og mer urbant miljø som ikke passer med eksisterende boligstruktur. Det reduserer generelt opplevelsen av frihet i bruk, og vil ødelegge det sosiale og rekreasjonelle miljøet i dag.

– Men vil det hjelpe med tettere oppfølging og dialog med Alleen Utvikling?
– Vi krever at hele grøntområdet bevares som det er i dag, og at ingen utbygging eller utvikling tillates i sin helhet. Det er vi helt tydelige på.

– Hvilke konkrete konsekvenser mener du dette vil ha for beboerne i nærområdet?
– Alvorlige konsekvenser av støy og støv fra og etter byggeperiode, samt økt trafikk. Det forventes at byggearbeidet vil foregå over mange år, som vil innebære intensiv støy fra morgen til kveld. Dett vil direkte påvirker komforten for alle beboere langs Misjonsveien. Å bli vekket tidlig på morgenen av byggearbeid og å ha vedvarende støy gjennom hele dagen vil ha betydelig negativ innvirkning på vår livskvalitet. Misjonsveien er allerede en høyt trafikkert gate, og vi forventer at byggeprosjektet også vil øke trafikkbelastningen betydelig både i byggeperioden og etter ferdigstillelse. En stor åpen slette på andre siden av veien, demper lyden naturlig ved å spre seg over det åpne området.

– Som du sier er jo allerede Misjonsveien tungt belastet med trafikk?
– Hvis det bygges høye bygninger på andre siden, vil de fungere som en vegg for lyden, som vil reflektere tilbake og forsterke støyen betydelig for husene langs veien. Veien som er nå, er ikke tilrettelagt for dette.

– Hva vil det bety for dere personlig?
– Det vil vil få negative konsekvenser som dårliger solforhold, mindre utsikt og lavere bokvalitet for samtlige hus langs Misjonsveien. Høye bygninger og tettere bebyggelse vil også skape en urban og innestengt atmosfære som bryter fullstendig med åpne, luftige og grønne karakterer i dag. Vinduene i stue og soverom vender ut mot Misjonsveien, noe som gjør disse ekstra sårbare for skyggevirkninger, redusert dagslys og redusert utsikt.

Hagen påvirkes også direkte i form av tap av middagssol og kveldssol, noe som reduserer bruken og opplevelsen av hage, terrasse og balkong.

– Hva tenker du om fremtidig markedsverdi av eventuelt salg av bolig?

– Vi ser på langvarig byggeaktivitet som svært negativt for eiendomsverdien på huset vårt.

 Støy, støv, trafikkaos og lang byggeperiode vil gjøre leiligheter og hus mindre attraktive på boligmarkedet.

– Hva er videre prosess om dere ikke blir hørt?
– Vi er i løpende dialog med naboer om å spleise på juridisk bistand i form av kompensasjon om prosjektet nå gjennomføres. Det er ikke noe juridisk praksis med hensyn til tapt utsikt, men lysforhold og støy er lovfestet.

– Prosjektet ble påbegynt for syv år siden. Ble dere ikke informert ved overtakelse av boligen?

– Nei, og igjen kommer vi tilbake til informasjon fra utbyggerne og kommunen. Eier av de to øverste etasjene solgte nettopp de to leilighetene grunnet prosjektet.

– Vurderer dere å selge?
– Vi tenker på det daglig, men stortrives her og hadde håpet på å kunne bo her flere år til vi stifter familie og ser etter noe større.

Fakta
Navnet «Misjonsmarka» stammer fra det området hvor NMS har hatt sin virksomhet siden 1862. Da kjøpte NMS eiendommen for å etablere Misjonsskolen, en utdanningsinstitusjon som senere utviklet seg til dagens VID vitenskapelige høgskole. Navnet «Misjonsmarka» bærer derfor en tydelig historisk og religiøs betydning, knyttet til NMS sitt arbeid og engasjement i området.

Utbygging på Misjonsmarka
Utbygger: Alleen utvikling, som er et samarbeidsselskap mellom NMS Eiendommer (51 prosent) og OBOS Nye Hjem (49 prosent).

Hvor: Planområdet er avgrenset av Seehusens gate i sør, Misjonsveien i øst og Kampen kirke og et bolighus i vest. I nord grenser området til VID vitenskapelige høyskole, kontorlokaler, bibliotek og studentboliger.

Hvor mye: Planområdet har en størrelse på om lag 12 dekar. De siste illustrasjonene fra utbygger viser en total tomteutnyttelse på ca 130 prosent og i alt 191 boliger.