Riksantikvaren har gitt 1,2 millioner til forskning på vikingtid ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Målet er å få ny kunnskap om hvordan mennesker organiserte seg militært langs kysten.
Universitetet i Stavanger (UiS) – Vi er stolte over å ha fått støtte fra Riksantikvaren til å forske videre på middelalderens forsvarssystem, sier museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Bøndene langs kysten hadde et omfattende militært system for å beskytte seg mot fiender. Det nye prosjektet, “Leidangens kulturmiljø”, vil gi ny kunnskap om de fysiske sporene etter den såkalte leidangsordningen – altså middelalderens sjøforsvar. Samfunn langs kysten var forpliktet til å mobilisere og bemanne skip når varsel om angrep ble sendt ut, eller når kongen krevde det.Nye undersøkelser av sjøforsvaret
–Det mangler grunnleggende kunnskap om sporene og alderen av de militære anleggene, som naust, varselsbål og havneanlegg, sier prosjektleder Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum.
Ødegaard leder forsknings- og formidlingsprosjektet som nå har mottatt støtte fra Riksantikvaren.
– Nå skal vi øke kunnskapen om sjøforsvaret, gjennom arkeologiske undersøkelser, geofysikk, registreringer og metallsøk av utvalgte naust og havner i Rogaland, sier Ødegaard. Forskerne planlegger å samle all kunnskap i en interaktiv database, som kan brukes av befolkningen, og øke kunnskap og engasjement om sjøforsvaret. Prosjektet springer ut fra forskning gjort ved museet, blant annet forskningsprosjektet «Vikingenes faresignaler», som Ødegaard har ledet. Varselsbål var en viktig del av leidangen, og vises i en forskningsutstilling på Arkeologisk museum.
Les saken: Slik var vikingenes forsvarssystem Les mer om våre forskningsprosjektet «Vikingenes faresignaler» her. Truede kulturminner langs kysten
Kulturminnene langs kysten er i liten grad kartlagt, og de er ofte truet av utbygging og klimaendringer, ettersom de ligger i strandsonen, forklarer Ødegaard.
