Harald Birkevold sitter komfortabelt i sin favorittstol. Den korte skjorten avslører store tatoveringer som strekker seg fra blomster og planter til en majestetisk ugle.

Vi er hjemme i huset hans på Hannasdalsgate, rett ved Stavanger Kunsthall og starten på Motorveien.

– En veltrent eiendomsmegler ville sagt at jeg bor et steinkast fra der jeg ble født – den gamle fødeklinikken på Madlaveien, sier Harald.

Birkevold er en kjent skikkelse for mange, spesielt de som følger med på nyhetsbildet. Som politisk redaktør i Stavanger Aftenblad har han markert seg både som journalist og kommentator, og ble plassert som nr. 69 på Stavanger Aftenblads liste over de 100 mektigste i vår region.

Lang karriere
Birkevolds journalistiske reise begynte på 90-tallet, da han fikk et vikariat i Dagens Nær­ings­liv.

– Jeg fikk flere oppslag i DN, og det ble lagt merke til, sier han beskjedent. - Jeg ble tilbudt fast ansettelse, men på betingelse om å flytte til Oslo. Det var ikke aktuelt for meg – jeg ville ikke være borte fra sønnen min.

I 1997 tok han steget videre og begynte i Stavanger Aftenblad. Her fikk han muligheten til å utvikle en idé han hadde jobbet med, og det ledet til at han fikk skrive den.

– Og nå har jeg vært i SA i over 25 år, sier han med et undrende blikk.

Introvert, men ikke folkesky
Harald har lenge vært åpen om at han er introvert. Hvordan påvirker det hans arbeid?

– Ja, det stemmer, jeg er langt ute på introvertskalaen, innrømmer han. – Jeg har vært hos psykolog noen ganger for å bearbeide dette og rydde opp i hodet mitt.

– Det er en utbredt misforståelse at det å være introvert betyr at du er folkesky, men det er feil. Hvis du er ekstrovert og møter masse folk, får du energi av det. Men hos meg er det motsatt. Jeg er mye ute blant folk som møteleder, debattleder og jeg holder presentasjoner. Da må jeg ha litt tid for meg selv etterpå. Noen av de mest kjente menneskene i Norge er introverte av natur. Kristoffer Joner, Aslak Sira Myhre og Morten Abel er eksempler på det.

Halvparten er introverte
Birkevold peker på at halvparten av befolkningen er introverte – men at dette er på en glideskala. Samfunnsstrukturen og arbeidslivet er derimot ofte designet for å tilgodese de ekstroverte.

– Arbeidsliv og skole er ofte bygget rundt teamarbeid og åpen kommunikasjon i store grupper, noe som kan være utfordrende for introverte, forklarer han. – Jeg vil ikke kalle det bullshit, men det er en modell som fungerer for noen, men ikke for alle. Arbeidsgivere og HR-folk bør være mer bevisste på at denne tilnærmingen kun dekker halvparten av de ansatte.

Den politiske lytteposten
Birkevold er også opptatt av betydningen av bydelsutvalg i det norske demokratiske systemet.

– Bydelsutvalget er det laveste nivået i vårt politiske system, et sted der vanlige folk kan ta opp saker som ellers ikke når bystyret, sier han. – For den «lille mannen» kan det være veldig viktig. Men for at bydelsutvalget skal ha en reell innflytelse, må to ting være på plass: For det første at utvalget fungerer. For det andre at resten av det politiske systemet faktisk lytter til dem. På sitt beste kan et bydelsutvalg være en lyttepost for folk flest.

Store prosjekter 
Harald forteller at i hans område har innbyggerne vært omgitt av svære infrastrukturprosjekter i årevis. 

– Eksempler på dette er Eiganestunnelen, nye E39 gjennom Stavanger og utbyggingen på Kiellandsmyra med den nye fotballbanen. Nå er kommunen i gang med rørsystemet og kloakk. Når det er ferdig, begynner den store jobben med bussveien, sier han med et sukk. 

– Vi som bor her kommer til å være omgitt av store entreprenørtiltak i lang tid. Dette kommer til å påvirke oss i stor grad. Det er snakk om endrede kjøremønstre, tilgjengelighet for utrykningskjøretøyer, og faktisk også har gravingen ført til mange flere rotter. Dette er saker og bekymringer vi som innbyggere kan gå via et bydelsutvalg med.

Bydelsaviser – en viktig rolle
Som politisk redaktør i SA har Birkevold et klart syn på hva som gjør en avis god. Han siterer Arthur Miller, som en gang sa: «A good newspaper, I suppose, is a nation talking to itself».

– Det er viktig at aviser møter folk utenfor redaksjonens vegger og blir en del av samfunnsdebatten. En god avis skal reflektere et fellesskap i samtale med seg selv, sier han. Derfor kan også en bydelsavis spille en viktig rolle i å knytte folk sammen.

Birkevold understreker at en bydelsavis, som alle medier, må strebe etter balanse og følge Vær Varsom-plakaten.

– I bydelen vår finnes det et mangfold av politiske synspunkter, fra FrP til Rødt. Balanse er viktig, men det betyr ikke at man ikke kan være kritisk eller utfordrende. Bydelsaviser bør følge vanlige redaksjonelle normer, men kan gjerne være både kritiske og hardtslående, sier han.