Du kjenner han muligens fra The Voice, Beat for Beat, Allsang på Grensen og kanskje aller mest som en av de fire guttene fra Stavanger med gitar. Vi snakker selvfølgelig om Stavangerkameratene. De fire kjekkasene som har fått hele Norge, og kanskje noen svensker og dansker til å synge høyt på kav siddisdialekt.
Ole Alexander er han med hatten på snei og kajal. Han som kanskje med førsteinntrykk skiller seg mest ut av de fire gutta. Man ser for seg en typisk kunstner i et klassisk bohemhjem. Når vi møter han hjemme på Eiganes fremstår han jordnær, empatisk, sprudlende og ikke minst overraskende normal. Han har vært journalist, daglig leder i Humorfestivalen i Stavanger, filmanmelder, skuespiller, artist, standup og har en bachelor innen film og tv produksjon. På toppen av det hele har han løpt New York, Berlin og London marathon. Persen er på 03:45:46. Hans idoler er Morten Abel og Elvis, som jeg kommer tilbake til litt senere i artikkelen. Ole Alexander vokste opp på Gosen i en talentfull artistfamilie hvor flere har bemerket seg både nasjonalt og internasjonalt. Aller mest kjent er kanskje fetteren Kristian Valen. Når jeg spør om likhetstrekk mellom de to, svarer han «galskapen», «sansen for å tenke utenfor boksen» og «leva livet med gøy». Det er vel kanskje noe i uttrykket «De gærne har det godt». Samarbeid i StavangerkamerateneHvordan er dynamikken mellom de fire i Stavangerkameratene (som består av Glenn Lyse, Tommy Fredvang, Kjartan Salvesen og Ole Alexander selv)? Det er vel ikke nødvendigvis «a walk in the park» med fire sterke personligheter forent i et band? Til det refererer Ole Alexander til boken av Thomas Erikson «Omgitt av idioter», hvor Ole Alexander er den gule personligheten med typiske trekk som følsom, optimistisk, ustrukturert, stimulerende, pratsom, entusiastisk, engasjert og forfengelig. Det siste er forklarer kanskje kajalbruken når han står på scenen. Ifølge Ole Alexander er de andre tre medlemmene rød, blå og grønn, uten at vi dykker nærmere ned i det. Du kan si at vi utfyller hverandre bra, sier han med glimt i øyet.
Ole Alexander bor med kattene Hugo og Charlie sammen med samboeren Anne på Eiganes. Hjemmet er som man kan forvente preget av en sprek samling gitarer, piano og katteleker, og instant coffee for en mann på farten. Han spilte barneteater fra han var 12 til han var 18 år, og fortsatte på Kongsgård videregående skole med over fem i snitt. Derfra gikk turen til Brisbane i Australia sammen med kompisen Jo Laurits for å studere TV-produksjon. Han fikk ikke jobb i TV Vest engang (sier han med et flir). Så det ble jobb i Stavanger Aftenblad kombinert som regiassistent ved Gosen revyen.
Home and AwayEn av historiene Ole Alexander drar frem fra Aussie land er følgende: – Som student i Brisbane ble jeg med og spilte et Berthold Brecht-stykke sammen med en svensk teaterstudent. Etter premieren ble vi kontaktet av en tyskættet mann som sa han var agent for TV-serien «Home And Away». I flere uker gikk jeg og min venninne Carola spente rundt og ventet på å bli flydd til Sydney for å gå på audition. Denne mystiske Derek sa det nærmest var en formalitet. Jeg ringte hjem og sa at vi kunne komme til å bli de nye såpestjernene i den verdensberømte serien. Men etter en tid ante jeg ugler i mosen. Derek møtte jeg tilfeldigvis på Brisbane Casino, der han spilte bort pengene våre og sikkert seg selv fra hus og hjem. Han viste seg riktignok som en mann som hadde gjort det godt som agent flere år før, men nå var han fallit. Jeg lærte meg leksen at det ikke er gull alt som glimrer. Hæsjtag learningbydoing.
Først i 2005 begynte Ole Alexander å satse på musikk og var å finne på lokale utesteder og festivaler som bla Herlege Vaulen. Den utløsende faktoren på den tiden var (ifølge han selv!) raske penger, underholdning og damer.
