EIGANES/VÅLAND: Hvordan stiller folk i våre bydeler seg til Arkitekturopprøret? Vi kjørte en meningsundersøkelse i Eiganes og Våland for å lodde stemningen. Undersøkelsen ble gjort ved å be respondentene svare på spørsmål i et google docs dokument. Totalt svarte 76 personer på spørsmålene.

^{Rebecca Gusevik}

Den siste tiden har Arkitekturopprøret Stavanger fått økt oppmerksomhet. Opprøret er en del av en internasjonal bevegelse som ønsker å bevare og fremme arkitektur som bygger på klassiske prinsipper. Slik arkitektur kjennetegnes av symmetri og en balansert utforming med klare linjer, gjerne med buer og dekorative detaljer.

Folkets dom: Mer klassisk arkitektur, takk!
Meningsundersøkelsen viser at det er støtte for Arkitektur­opprørets ­hovedbudskap i by­­delene blant de 76 respon­­dentene:

86 % mener at klassisk arkitektur er den vakreste.

79 % ønsker at det bygges mer i klassisk stil i bydelene.

75 % ønsker mer inn­flytelse på hvordan store bygg i bydel­ene utformes.

Hvorfor engasjerer Arkitekturopprøret?
Diskusjonen om Arkitekturopprøret handler ikke bare om estetikk, men også om hvordan bygg påvirker trivsel og bomiljø. Flere respondenter savner bygninger med mer detaljer, sjel og varme. De peker på at mye av dagens arkitektur preges av store, mørke og massive bygningskropper som ikke gir den samme gode følelsen som eldre tre- og murhus med rikt listverk og buede vinduer.

Den gode følelsen i kroppen
En av respondentene sa det slik: «Vi trenger arkitektur som får fram den gode følelsen i kroppen når vi går i byen. Nå er det dessverre veldig mye trist og mørkt, uten noe sjarm»

Samtidig engasjerer Arkitekturopprøret fordi mange ønsker bygg som harmonerer med byens eksisterende arkitektur og historie. Flere respondenter mener at moderne arkitektur kan tilføre byen noe nytt, men at det er viktig med bedre tilpasning til omgivelsene. Det ble understreket at moderne arkitektur kan være spennende, men at det oppstår problem når nye bygg blir for store og dominerende. Her blir K8 og Bykronen trukket frem som eksempler.

Fremtiden for bydelene – hva vil folk ha?
Mange mener altså at byutviklingen i bydelene bør ta mer hensyn til eksisterende bygninger og byens særpreg. Der det er mulig, bør eldre bygg gjenbrukes og tilbakeføres til sitt opprinnelige uttrykk, mens nybygg bør ha høy kvalitet og tilpasses omgivelsene – enten de er moderne eller klassiske.

Medvirkning
Samtidig handler ikke opprøret bare om arkitektur, men også om medvirkning. Et stort flertall av respondentene ønsker å ha større innflytelse på hvordan store byggeprosjekter utformes. Dette viser et tydelig ønske om at byens utvikling ikke bare skal styres av utbyggere og politikere, men også av innbyggerne selv.

Uterom også viktig
Flere trekker også frem at ikke arkitektur alene er nok til å skape en god by. Uterom og grønne lunger må også få en større plass i planleggingen, ifølge flere. Trær, parker og gode møteplasser er avgjørende for trivsel og folkehelse, men i mange nye prosjekter virker dette for noen å komme i bakgrunnen.

Balansen mellom bevaring og utvikling
Det er tydelig at Arkitektur­opprøret i Stavanger har satt søkelys på hvordan byen skal utvikles videre, og at dette er et tema som engasjerer mange i bydelene. Mange har sterke meninger om hvordan bydelene bør se ut i fremtiden. Spørsmålet fremover blir hvordan ulike interesser – innbyggere, utbyggere og politikere – kan balanseres for å skape bydeler som både ivaretar historiske kvaliteter og legger til rette for fremtidig utvikling.