VÅLAND: En maidag for nesten ti år siden ­samlet det seg for første gang mennesker rundt Vålandstårnet for å se et ekte rennebilløp fra Vålandspibå og ned. 

^{Roar Idsø}

Navnet Våland Down stammer faktisk fra boken Fra Vålandspibå og ner, som beskriver oppvekst i Stavanger på 1960-tallet, og detaljerte skildringer fra både bygging og kjøring med rennebil i gatene.

Nå er det ni år gamle Andreas som tar imot oss i garasjen hjemme på Våland. Han har to biler i benken, mens familiebilen er forvist til gaten hvor den nervøst utfordrer områdets sonebestemmelser. Andreas jobber med å finjustere bremsemekanismen på fjorårets bil.

Bremsene er hemmeligheten
- Det er her hemmligheten ligger, forklarer han ivrig. Gode bremser betyr at vi kan holde stor fart og bremse raskt når det trengs. Særlig inn i dødsstupet i skogen er dette viktig. Ellers blir det verst for oss.

I løpet av ti år på Våland Down har Røde Kors kun tatt båren i bruk èn eneste gang - da tidenes eldste deltaker opplevde velt, nettopp i Dødsstupet. Det endte med redusert funksjonalitet i èn finger. Men, som han selv sa etterpå – jeg har jo ni andre.

Lavterskel
Andreas forteller som om han har vært arrangør siden det hele startet, men noe sier oss at 9-åringen ikke stod bak den første gjennomføringen i 2015. Den gangen var naboer som rett og slett bare ønsket å se mer mennesker ute ved Vålandstårnet, og som antok at rennebil kunne være en lavterskel aktivitet for alle. Det var ikke helt slik. Første år bar preg av særdeles lavt antall påmeldte, men et desto høyere antall publikummere. Arrangørene hadde undervurdert innbyggernes sult etter show.

Tilfeldigvis var et av Stavangers fantastiske brassband ute på byvandring i det starten skulle gå og dermed fikk Våland Down 2015 et svært potent åpningsshow. Senere har en på Våland Down kunnet oppleve både konserter, danseoppvisning, motorshow og matservering av flere ulike kjendiskokker.

I tillegg til å lage show har det vært viktig for arrangøren å lage et gratisarrangement for alle. Sammen med bydelsutvalget, Sparebankstiftelsen SR-bank og andre støttespillere dekkes alt av utgifter for gjennomføring, fra ansiktsmaling til de minste, lydanlegg og premier til alle deltakere. Pop-up-cafeen, som er eneste post på området som koster penger, drives av den vålandsbaserte Fijistiftelsen, som bruker alt av inntekter direkte til bistandsarbeid.

For siste gang
Men nå planlegges altså det hele for siste gang. Våland Down forsvinner – men uteområdet er der fortsatt. Heldigvis har Mablis også kommet til de senere år, og kanskje er det noen som plukker opp stafettpinnen etter Våland Down sånn at bydelen fortsatt får kjekke samlingspunkt for både egne innbyggere og for tilreisende.

Når vi passerer familiebilen på vei ut, som forresten kan se langt etter å tilbringe natten i garasjen, kommer vi på et siste spørsmål til Andreas; Når er det bremsene dine må være klare?

- 18. mai er det raceday, svarer han. Det blir akkurat som 17. mai – bare bedre!