Alle som bor midt i et bysentrum forstår at utvikling medfører støy og anleggsarbeid. Det er en del av bylivet. Men det finnes grenser for hva som er rimelig. For mange av beboerne i St. Olav har situasjonen utviklet seg til en sammenhengende og nærmest endeløs byggeperiode – uten pauser, uten helhetlig vurdering og uten at beboernes stemme blir hørt.
Klokken er litt før 07.00. I sjette etasje ligger Bjørn Jarle Johannesen og forsøker å sove. Åtte etasjer under, i kjelleren, starter en bygningsarbeider boremaskinen. Lyden forplanter seg nesten uhindret gjennom bygget. Nok en morgen er ødelagt før dagen egentlig har begynt.
Boligkomplekset St. Olav ble ferdigstilt i 1988 og rommer 163 leiligheter, i tillegg til 41 næringsseksjoner. For tiden pågår det omfattende renoveringsarbeider av næringsområdet. Samtidig er hele nærområdet preget av store, kommunalt godkjente utbyggingsprosjekter. Mange av beboerne er eldre og tilbringer mye tid hjemme på dagtid. Johannesen, som er 79 år, har bodd her i seks–sju år.
– I hele denne perioden har det vært store byggearbeider rundt oss, sier han. Vi forstår at byen må utvikles, men hvem tar ansvar for summen av belastningene? Hvor mange år skal vi leve med stillaser, anleggsmaskiner, stengte gater og konstant støy – uten avbrekk?
I 2021 startet byggingen av K8-bygget, vegg i vegg med St. Olav. Det tok både utsikt og stillhet. Nå står neste prosjekt for tur: Tinden, et nytt kjempebygg der det katolske hospitalet St. Franciskus i Løkkeveien i dag ligger. I tillegg planlegges det påbygg av flere etasjer på det gamle trygdekontoret i Arne Rettedals gate 12.
Samlet kan dette innebære nærmere ti sammenhengende år med anleggsaktivitet tett på boligene. Ti år med støy, støv, skygge, redusert utsikt og kontinuerlig anleggstrafikk.
– Jeg kjenner ikke til andre steder i byen hvor beboere utsettes for en slik samlet belastning over så lang tid, sier Johannesen. Bokvaliteten er allerede betydelig redusert. Dette handler ikke bare om ubehag, men om helse, trivsel og verdien av hjemmene våre.
Johannesen forteller at han har skrevet til flere bystyrepolitikere og sendt brev til kommunen.
Bedt om vurdering
– Jeg har bedt dem som har ansvar for byutviklingen om å vurdere den samlede belastningen disse prosjektene påfører området. Etter plan- og bygningsloven har kommunen plikt til å vurdere kumulative virkninger. Ti år med bygging vegg i vegg kan vanskelig kalles god byutvikling.
Så langt har henvendelsene ikke blitt besvart.
Byutvikling handler ikke bare om kvadratmeter, høyder og utnyttelsesgrad. Det handler også om menneskene som allerede bor der. Når prosjekter godkjennes enkeltvis, uten å se helheten, blir resultatet en permanent byggeplass – og beboere som føler seg overkjørt.
Spørsmålene til Johannesen er enkle: Når tar politikerne ansvar for konsekvensene av sine egne vedtak? Bør ikke kommunen kunne sette krav til tidsforbruk, slik at godkjente prosjekter må følge en striks tidsramme? Hvor lenge skal beboere i St. Olav måtte leve i det som i praksis har blitt en permanent byggeplass – uten å bli hørt?
