EIGANES: Eiganes gravlund er mer enn et sted for avskjed. Her finner mange ro, ettertanke og stillhet – et grønt pusterom midt i Stavanger. Gravlunden, som ble innviet i 1910, er både et historisk område, en park og et viktig sted i byens hverdag.

Historie og minner

Eiganes kapell ble reist i 1920 og brukes fortsatt til seremonier. Gravlunden rommer også St. Svithun menighets gravfelt, et livssynsåpent kapell fra 1919 og et krematorium fra 1942. På det 80 000 m² store området finnes alt fra klassiske familiegraver til moderne urnefelt.

En egen del av gravlunden er krigskirkegård for 44 soldater fra de britiske samveldelandene som falt under andre verdenskrig. Her finnes også norske, sovjetiske og polske krigsgraver. I 2010 kom en minnestøtte over 22 jøder fra Stavanger som døde i konsentrasjonsleirer.

Fornyelse og utvikling

På 1970- og 80-tallet ble flere områder gjort om til plenfelt, mens de historiske familiegravene fortsatt setter et særpreg. I 2004 ble et urnefelt i stjerneform åpnet, og i 2009 kom minnelunden med felles monument og bronseplater.

En gravplass med mange roller

Eiganes gravlund er byens mest besøkte, med nær 300 000 besøk årlig. Den fungerer både som gravplass, park, kulturbærer og botanisk oase. Her legges det vekt på at området skal tjene hele byens befolkning – som sørgeplass, seremonisted og rekreasjonsområde.

Drift og ansvar

Gravplassvirksomheten i Stavanger ledes av gravlundssjefen og består av seks driftsenheter. Totalt 27 ansatte ivaretar gravlunden og krematoriet. Rundt 900 personer dør årlig i Stavanger, og omtrent 40 prosent velger kremasjon. For mange av dem blir Eiganes gravlund det siste hvilested – et sted preget av historie, natur og verdighet.