Våland: Seks arkitektteam er valgt ut til å delta i konkurransen om å tegne det nye ­teater- og museumsbygget i Kannik. Nå er forslagene levert, og de danner grunnlaget for videre ­diskusjoner og vurderinger i arbeidet med det som kan bli Stavangers største kultursatsing på svært lang tid.

^{Hanne Windsholt}
I høst har modellene og plantegningene vært utstilt i Stavanger konserthus, og de er fortsatt tilgjengelige på kommunens nettsider.

Påvirker bybildet

Et teater og et museum rommer høyst spesialiserte funksjoner, og det er ikke lett for folk flest å vurdere hvilket av forslagene som best løser behovene på innsiden av veggene. Spørsmålet mange likevel stiller, er hvordan byggene vil påvirke bybildet – hvordan de vil fungere som kulisser i det store rommet som er vårt felles byliv.

Vi spurte byantikvar Hanne Windsholt hva hun tenker etter å ha studert de seks forslagene.

Ønsker bedre rammer

– Først vil jeg understreke at jeg alltid har vært tilhenger av at både museum og teater får bedre rammer for å drive virksomheten sin og at de samtidig fremdeles skal bruke sine historiske bygg videre. Særlig dagens teaterbygg er for lite og upraktisk, sier hun til Eiganes og Våland Avis.

– Når det er sagt, kan man ikke klemme inn hva som helst av nybygg mellom de gamle monumentalbyggene. Derfor har jeg en klar favoritt – og det er forslaget «Etter Echoff». I dette forslaget får de gamle bygningene luft og rom rundt seg. Her har man også tatt vare på den flotte malersalen på teateret, som er over hundre år gammel og har stor antikvarisk verdi. Uten den virker teaterbygningen amputert.

– Dette forslaget sørger for at de gamle byggene – teateret med malersalen, turnhallen og museet – fortsatt får den tyngden de fortjener som bærende elementer på Echoff-høyden. Jeg liker også hvordan landskapet er behandlet, og hvordan scenetårnet er planlagt uten å dominere omgivelsene.

Sin egen personlighett

– Det kunne sikkert vært fristende å reise et nytt signalbygg, sier Windsholt. – Men jeg er ikke tilhenger av moderne, ruvende bygg som overskygger de historiske. Her får det som tilhører Stavanger-historien lov til å stå fram med sin egen personlighet. Vi har både revet og tuklet med altfor mye i Stavanger, og da mister vi noe av røttene våre. Enda sjeldnere her i byen enn gamle bygninger er gamle (kultur)institusjoner som fremdeles bruker sine gamle hus.  Slike institusjoner er viktige for følelsen av kontinuitet og tidsdybde i en by. 

– Så ja, med tanke på å ivareta kulturminnene og bylandskapet og knytte denne satsingen til byens historie, er «Etter Echoff» etter mitt syn det klart beste forslaget.