Ordførerens bydel

kannik: Hjemme i Solagaten, like nedenfor Kannik skole, ­dyrker han kaffe­planter. Tormod ­Losnedal, vår nye ­ordfører, er nemlig en plante-nerd. Men det kommer vi tilbake til. 

I oktober fikk du helt uventet Stavangers ordførerklubbe plassert i hånden. Hva tenke du første gang du banket den i bordet? 

– Jeg tenkte «hvordan i alle dager havnet vi her», sier han uten å blunke. Det første bystyremøtet jeg ledet gikk jeg på rent adrenalin. Det var fotografer over alt. Alle skulle snakke og ha et intervju. Det var litt kaos. For meg var det overraskende og ganske ubehagelig med det trykket som var rundt meg, innrømmer han. Det var absurd og kom veldig brått, men det var en jobb som måtte gjøres – et ansvar jeg skjønte at noen måtte ta. Også et stort ansvar å si nei, med konsekvenser for partiet og en by som skulle styres.

Du ble rådgiver i Stavanger Høyres bystyregruppe i i 2017. I 2023 var første gang du stilte til valg. Har det som har skjedd i Stavanger-politikken det siste halvåret endret deg på noen måte? 

– Ja, det som skjedde var en aldri så liten reality-sjekk, sier Tormod alvorlig. Kanskje var jeg naiv fra starten av, for jeg har alltid tenkt at sakene er det viktigste – du vet, en sunn brytning mellom synspunkter. Men sist høst jeg så at politikk kan være rå og brutal til sine tider. Det politiske «spillet» tar veldig mye tid, mer enn folk tror. Jeg håper det blir mer søkelys på sakene framover. Jeg tror at alle politikere mest av alt ønsker å gjøre byen bedre. Men selvsagt‚ vi har ulike meninger om hvordan den blir bedre.

Hvis du ikke var politiker, hva kunne du da tenke deg å jobbe med?
– Naturforvalter kunne jeg godt tenke meg å være, sier ordføreren nesten uten å tenke seg om. Det ser veldig spennende ut. De som er i kommunen, er ekstremt dyktige. Du få være mye ute og ha en aktiv jobb. Det er viktig at naturen i Stavanger er så sunn som mulig og at vi bevarer det biologiske mangfoldet. Jeg liker å jobbe med trær og vekster. Jeg har til og med kaffeplanter hjemme. Jeg gleder seg som en unge til å få kaffebønner på dem. Og kanskje høste bønnene og lage min egen kaffe, selv om det nok bare blir et fingerbøl.

For seks år siden flyttet du fra Bjergsted til Solagata. Hvordan trives du der? 
– Det er en nydelig plass å bo, sier han. Vi ville bo bynært og nær jobben. Dessuten er vi nær Mosvannet og kan ha litt plass, selv om det er ganske urbant. Ungene våre får veldig kort vei til skolen, men kommer til å komme for sent likevel, sier han og ler.

Hva mener ordføreren er best med bydelen? 
– Det er en ganske urban bydel hvor folk er mye ute, mener Tormod. Det er et sted som lever og pulserer, det er alltid folk ute i gatene, lekeplassene og i skolegården. Kort sagt et livlig og godt sted å være.

Hva synes du om at vi endelig får egen bydelsavis? 
– Det synes jeg er veldig bra, sier Tormod. Vi hadde det på Madla der jeg vokste opp, og bydelsavisen gjorde at vi kunne bli bedre kjent med bydelen. Avisen kan binde bydelen sammen, og kan også gi oss en felles identitet. Kanskje vi kan bli litt mer stolt av bydelen vår.

 Hva med bydelshus, det har vi enda ikke fått i Eiganes & Våland?
– Det har vært mye fram og tilbake om hvor skal det ligge og hvilken type bydelshus vi skal ha, sier han. Nå blir det en delt løsning, med noen funksjoner på Rektor Steens plass og noen ved Kannik skole.

Forrige periode fikk Stavanger en ordfører som var 34 år gammel. Du selv er 37 år. Hva er fordelene og ulempene med en ung ordfører? 

– Ja, jeg har faktisk bursdag på samme dag som Kari Nessa Nordtun, sier Tormod og smiler. Vi gikk på samme skole, på Gosen. Jeg skjønner spørsmålet, og ser at noen tenker at jeg er ung og vital og vil noe, i forhold til en som er mett og ferdig med sine ambisjoner. Andre synes kanskje jeg er en uerfaren spirrevipp. Så det er fordeler og ulemper, men det kommer an på øynene som ser. For meg som ble kastet inn i dette, kunne det sikkert vært en strategi med «fake it til you make it». Men jeg la meg på en annen linje. Jeg var jo ikke forberedt, og livssituasjonen med små barn er heller ikke ideelt. Så jeg prøvde å vise sårbarhet, og ikke legge skjul på at jeg ikke er utlært. Her er det mye å lære. Jeg kjøper kanskje litt tid på den måten.