Askeladden trollbinder barnehagebarn i Bjergsted

MØTTE EVENTYRET: Etter forestillingen fikk ungene fra Mumle Gåsegg treffe skuespillere og orkester på scenen.

Ungene fra Tyrihans barnehage, avdeling Mumle Gåsegg, sniker seg forsiktig inn i lokalene til Fakultet for utøvende kunstfag ved UiS i Bjergsted kulturpark. Sammen med rundt 1400 andre barnehagebarn er de invitert til å oppleve konserten Askeladdens eventyr.


– Ansvarlige for konserten er våre dyktige dirigentstudenter i samarbeid med lærerne ved fakultetet, forteller professor Per Kristian Svensen. Han understreker at det er studentene selv som har stått for både programidé og regi. I tillegg medvirker fakultetets eget janitsjarkorps, Bjergsted blåseensemble.
 
– Bak ideen lå ønsket om at dirigentstudentene skulle få prøve seg på å sette opp en hel forestilling og ha ansvar for alt – musikk, tekst, lys, lyd og helheten, sier Svensen.

Resultatet ble Askeladdens eventyr, en spennende forestilling bygget rundt de norske folkeeventyrene om Espen Askeladd. Barna får møte både Per, Pål og Espen Askeladd – og jammen dukker det ikke opp en prinsesse også. Underveis er det lagt opp til sang og aktiviteter som inviterer barna inn i forestillingen.

HVA SKJER NÅ? Ludvig er litt skeptisk, mens August er litt mer frempå. Hva skjer med Askeladden nå?– For musikkstudentene er det en utrolig viktig erfaring å få mulighet å spille samme program flere ganger, sier Svensen. De vokser for hver forestilling, og blir enda tryggere på kommunikasjonen med publikum/ barnehage barna. Og studentene som spiller, får tryggheten gjennom de mange forestillingene som gjør at de videreutvikler sin lytteevne og kommuniserer enda bedre med sine medmusikanter. Og de får på den måten et enda tryggere samspill.
 SPENNING: Ingrid klarer ikke sitte stille på stolen. Her skjer det for mye!
Verdien av slike møter er uvurderlig. Barn møter verden med hele kroppen. Når de opplever ekte mennesker som synger, spiller, beveger seg og reagerer i samme rom som dem, skjer det noe helt annet enn foran en skjerm. Det oppstår nærvær, spenning og uforutsigbarhet.
 
Samtidig er barnehagebarn et ærlig publikum, på godt og vondt. De kjeder seg høylytt, ler når noe er morsomt, og lar seg rive med – helt uten filter. Nettopp derfor er de et verdifullt publikum for studentene: De tvinger fram tydelig formidling, ekte engasjement og respekt for publikum. Her kan ingen gjemme seg bak konvensjoner.
 
Det er nettopp slike møter som kan plante frø som varer lenge – også etter at siste tone har klinget ut.

Les også