Hvem er mannen på sokkelen?

Fotballspilleren: Statuen «Fotball­spilleren» er laget av billedhuggeren Magnus Vigrestad fra Stavanger, også kjent for statuen av Alexander Kielland på Torget

Reidar Kvammen or not Reidar Kvammen? Thats the question!

EIGANES: Det finnes mange statuer av idrettspersoner rundt omkring i Norge. Men få utstråler så mye vilje og kraft som fotballstatuen i Holbergsgate ved Stavanger Stadion. Men hvem er det egentlig mannen på sokkelen? Mange tror det er Reidar Kvammen. Men stemmer det?

Historien begynner i årene rett etter krigen. Da det ble bestemt å reise et minnesmerke over alle idrettsmenn som gav sitt liv for Norge fra 1940 til 1945. Billedhuggeren Magnus Vigre­stad fra Stavanger, allerede kjent for statuen av Alexander ­Kielland på Torget, fikk oppdraget. Den 17. mai i 1958 ble statuen hans «Fotballspilleren» offisielt avduket, sørgelig nok like etter at Vigrestad selv hadde gått bort.

Men hvorfor tror så mange at det er nettopp fotballspilleren Reidar Kvammen som står der? Den ene delen av forklaringen er at Kvammen ikke var en hvilken som helst fotballspiller.

Driblefant og målmaskin
Faktisk ble han ansett som en av landets beste fra siste del av 1930-årene til han la fotballskoene på hylla i 1949, altså en periode på 19 år. Som ung gutt startet han sin fotballtid på gatelaget Strong. Allerede som 16-åring kom han på Vikings A-lag, og snaut 18 år gammel fikk han plass på det norske B-lands­laget. Året etter, i 1933, debuterte han på A-landslaget i kamp mot Tyskland som endte 2–2. På det samme laget debuterte også hans bror Arthur Kvammen, som scoret ett av målene.

Spilte foran Hitler
Reidar Kvammens mest berømmelige fotballkamp var visstnok den første og siste kampen Adolf Hitler opplevde som tilskuer. Det var Norges oppgjør mot Tyskland under OL i Berlin i 1936. Norge vant 2–1 og Kvammen var delaktig i begge de norske scoringene. Norge tok til slutt bronsemedaljene under turneringen og vil i all ettertid bli husket som «Bronselaget». Dette er første og hittil eneste gang Norge har tatt medalje i et internasjonalt fotballmesterskap for menn.

Sin tids Haaland
Han var fotballspilleren som hadde alt. På mange måter en datidens Erling Braut Haaland. «En del av Kvammens finter og driblinger hører til det beste som overhodet kan presteres i internasjonal fotball. Publikum overga seg». Dette skrev Aftenposten om stavangergutten. Reidar Kvammen ble den første spilleren i Norge som fikk 50 kamper med flagget på brystet. For Viking scoret han 202 mål, og det er fortsatt klubbrekord.

Havnet i konsentrasjonsleir
Kvammen jobbet som politi­mann i Stavanger. Under andre verdenskrig nektet han å bli med på nazifiseringen av politiet. Han ble arrestert og havnet først på Grini og senere i ­konsentrasjonsleiren Stutt­­hof. Fangenskapet var en stor fysisk påkjenning for Kvammen, og han måtte til Sverige for rehabilitering etter krigen.

Reidar Kvammens plass
Den andre forklaringen på hvorfor mange tror ­statuen er Kvammen er 
at den plassen hvor  statuen står heter Reidar  Kvammens plass.

Ikke så rart at folk ­misforstår. Navnet på plassen har ifølge journalist ­Engwald Pahr-Iversen sitt utgangspunkt i et leserbrev til Stavanger-­avisene fra en utvandret siddis i Fairbanks i Alaska: «Det er mange år siden jeg var i Stavanger. Jeg vet ikke om noen gate eller plass som er oppkalt etter Reidar Kvammen. Han er en Stavangermann som gjorde Stavangers navn kjent over hele Norge og utenfor landets grenser. Norge hadde aldri sett maken til en slik fotballspiller som Reidar Kvammen, alle kjente ham, stavangergutten som kastet glans over sin hjemby både som idrettsmann og gentleman.»

Og slik gikk det til. Den store fotballhelten fikk sin plass i hjembyen sin. Ikke en statue. Men hvem i all verden var det da skulptør Magnus Vigrestad brukte som modell? Eiganes og Våland Avis traff tilfeldigvis tidligere Aftenblad-­redaktør Lars Helle i godt joggedriv like ved statuen, og han mente bestemt det var en lærer (gym­læreren?) på Kannik skole som hadde stått modell. Det hadde han hørt fra sin mor, og sikrere kilder enn det finnes knapt i norsk presse.

Les også