EIGANES: Reaksjonene lot ikke vente på seg da det ble kjent at et stort antall trær langs Madlaveien skal fjernes for å bygge Bussveien. Det mange ikke vet, er at det finnes lignende planer for strekningen Jernbaneveien til Haugåsveien – og her kan langt flere trær ryke.
En gruppe som har tatt opp kampen for trærne på denne strekningen, er «Nettverk for trær». Avisen ble med medlemmene på en vandring fra Rogaland Teater og utover Lagårdsveien.Reagerer kraftig
– Vi reagerer kraftig på planene som er lagt for denne strekningen, sier Silvia Kriz, et av medlemmene i nettverket, mens vi passerer Politihuset. – Vi har sendt innspill i høringsrunden, men foreløpig ikke fått noen reaksjoner fra myndighetene. Bussveiplanen legger riktignok opp til at de fleste store og spesielt verdifulle trærne skal søkes bevart. Likevel ligger det an til at motorsagen vil bli flittig brukt.215 trær skal bort
– I planene for Bussveien legges det opp til at 215 trær skal fjernes på denne strekningen, sier Hadje Pettersen, som også er aktiv i nettverket. – Det legges opp til at disse skal erstattes av 115 nye trær. Men nye trær er ikke i nærheten av å erstatte voksne trær når det gjelder positive økologiske virkninger. At det plantes betydelig færre trær enn det som fjernes, er spesielt tydelig på noen av delstrekningene, legger hun til.Silvia Kriz er bekymret for helheten i området:
– Det vil være svært krevende å opprettholde kvaliteten og sammenhengen i grøntstrukturen sammenlignet med i dag. Mange vil nok være enige med oss i at denne veistrekningen har et stort behov for mer grønt, ikke mindre. I planen er det en målsetting om økt estetisk og økologisk kvalitet. Hvordan skal man få til det langs Lagårdsveien, når det her skal fjernes tre ganger så mange trær (til sammen over 190) og som det skal plantes nye til erstatning?Verre enn Madlaveien
Skjalg Omdal er også med på vandringen. Han mener situasjonen her er mer kritisk enn den som har skapt overskrifter andre steder i byen. – Ser vi på det totale bildet, er strekningen utover Lagårdsveien betydelig verre med hensyn til trær enn tilfellet er på Madlaveien, sier han. Lagårdsveien, som en gang var byens store promenadevei! Tenk om den igjen kunne bli attraktiv også for fotgjengere.
Fakta: Dette er Nettverk for trær
Hva: En åpen gruppe som jobber på lag med naturen, med et spesielt fokus på trær i Rogaland. Mål: Skape grønne, levende byer der mennesker, planter og dyr trives, samt øke kunnskapen om verdien av trær hos både innbyggere, politikere og utbyggere. Møteplasser: Gruppen inviterer til fysiske møter på Mostun natursenter to-tre ganger i semesteret. De bruker det sosiale mediet «hudd», og har siden april 2026 også vært aktive på Facebook. Aktuelt: Retter akkurat nå et spesielt søkelys mot trær og grønne områder i Hillevåg bydel.Fakta: Hvorfor er trær så viktige i en by?
La oss ta utgangspunkt i en 100 år gammel bøk. Den er omtrent 25 meter høy. Trekronen har en diameter på rundt 15 meter. Hver vår spretter det rundt 800.000 blader ut. Disse har en samlet flate på rundt to fotballbaner. På en solrik dag tar bøken imot over 18 kilo CO2, og gjør det om til 13 kilo oksygen, nok til ti personer. Treet lager også 12 kilo sukker hver dag som det bruker som mat og medisin. Treet fungerer som en luftrenser. Gjennom bladene blir luft, bakterier og andre stoffer filtrert. I tillegg bruker og fordamper treet 400 liter vann hver dag, noe som gir bedre plass til avløpsrørene og hindrer oversvømmelser. Hvis vi skal erstatte et 100 år gammelt tre med nye, unge trær som gjør samme nytten de første 1-3 årene, må vi plante 2500 unge trær. Trær gir oss skygge og ly for vinden, fugleliv og naturopplevelser og trivsel. Der lærer barna våre å klatre og gir oss trim når vi raker løv om høsten.
– Ta vare på naturen!
Vi har mottatt denne kommentaren fra Hege Benedicte Blom Stene, Venstre (medlem av utvalg for By- og samfunnsutvikling): Venstre mener det er helt avgjørende at vi tar vare på naturen som allerede finnes langs den nye bussveien. Trærne er ikke bare pynt – de gjør en viktig jobb. De gir liv til insekter og fugler, renser lufta, håndterer regnvann og gjør lokalklimaet bedre. Hvis planen åpner for å felle trær hver gang de kolliderer med infrastruktur, mister vi naturverdier som ikke kommer tilbake. Vi må stramme inn, så miljøhensyn faktisk får betydning når prosjektet planlegges. Almene trenger ekstra beskyttelse. De vokser sakte, kan bli veldig gamle og er vanskelige å erstatte. De betyr mye for naturmangfoldet, og felling bør bare skje når det er helt nødvendig og vurdert av fagfolk. Som også Norconsult peker på i «Treregistrering og nivå 1 tilstandsvurdering» fra 2024, hvis trær først må fjernes, ofte pga dårlige vekstforhold, skade eller sykdom, må vi plante noe som faktisk gir tilbake naturverdi – stedegne arter og trær med tilsvarende økologisk kvalitet. Når vi er usikre, bør føre var prinsippet gjelde. Det er god miljøforvaltning, og det stopper ikke prosjektet.I bestemmelsene 2.2.1
endres andre avsnitt til: «Eksisterende trær skal som utgangspunkt bevares.» 2)
Det legges inn nytt avsnitt i bestemmelsene 2.2.1: «Almetrær skal gis særskilt prioritet i planområdet. Felling eller vesentlig beskjæring av almetrær tillates kun dersom det dokumenteres at bevaring eller flytting ikke er mulig, og etter vurdering av sertifisert arborist.» 3)
Det legges inn nytt avsnitt i bestemmelsene 2.2.1: «Der felling av trær ikke kan unngås, skal det gjennomføres erstatningsplanting med stedegne treslag og av tilsvarende økologisk verdi. For edelløvtrær, herunder alm, skal erstatningsplanting som hovedregel skje med samme art.» 4)
I bestemmelsene § 2.3 Dokumentasjonskrav legges.det til en ny bokstav: «g) Der kunnskapsgrunnlaget er usikkert når det gjelder konsekvenser for eksisterende trær, skal føre-var-prinsippet legges til grunn. I tillegg bes det om at følgende presisering legges inn i saken: Utvalget ber om at trær med særlig verdi, herunder almetrær, synliggjøres tydeligere i plankart og illustrasjonsmateriale før sluttbehandling. Forslaget ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer fra V, H og Frp.
